Denne bokomtalen ble opprinnelig skrevet for Aspelin Ramms magasin ARE

Du har helt sikkert sett Battersea Power Station med sine karakteristiske fabrikkpiper i London. Om ikke direkte, så indirekte gjennom en av de mest ikoniske platecoverne gjennom alle tider. På Pink Floyds Animals-cover fra 1977 svever en gigantisk oppblåsbar gris mellom fabrikkpipene. Bildet har blitt et kulturelt ikon, og maner fortsatt fram surrealistiske forestillinger om bygningen og det omkringliggende området. Bygningen har ikke vært i bruk på over 30 år, men nå har tre malaysiske partnere satt seg fore å bygge ut området til å bli ”a feast for the soul”.

Planene for revitalisering av Battersea har vært mange. Lengst kom entreprenøren John Burry som fikk tillatelse av planmyndighetene til å bygge en gigantisk temapark for familier midten på 1980-tallet. Rivearbeider ble iverksatt, men finanskrakket – black monday – i 1987 satt en effektiv stopper for planene. Det foreløpig siste initiativet var å bygge ny stadion for Chelsea. Det gikk så lang at Chelsea la inn bud på tomta, men planene ble skrinlagt da malaysiske interesser kjøpe den nedlagte fabrikken i 2012.

Det enorme området syd for Themsen har vist seg å være for isolert og for stort til å bli revitalisert. Hvorfor skal de malaysiske investorene lykkes når så mange har mislykkes? Det enkle svaret er konsortiets finansielle styrke. The Employees Provident Fund er en av verdens største pensjonsfond. S P Setia Berhard er Malaysias største utvikler, og Sime Darby Property er eiendomsdelen av et multinasjonalt selskap med mer enn 100 000 ansatte. Det litt lengre svaret er hvordan de tilnærmer seg området.

Her kommer THE PLACEBOOK inn. Den 224 siden lang boken skal fungere både som en verktøykasse for utviklingen av området, åpne dørene til hvilke mulighetsrom som finnes, men er også en forpliktelse for utviklerne: ”The placebook is our commitment writ large. It´s where we begin to put our belief system into action. (s.7). Boken er et delvis resultat av en lenger prosess der JTP Cities inviterte en rekke eksperter til å tenke høyt (Thinking Battersea) om mulig bruk av området. Seminarene og workshop´ene var delt inn i åtte temaer som er opprettholdt i boken, deriblant ”evolving”, ”playing”, ”living” and ”connecting”. De ulike temaene er strukturert rundt 60 nummererte strategier (60 placemaking strategies) som alle viser ulike tilnærmingsmåter til temaet.

Å lage en ”placebook” før man begynner å utvikle et område er radikalt forskjellig fra hvordan utviklere vanligvis tilnærmer seg et prosjekt. Som regel starter man alltid med plassering av byggene, og ser på hvor mange kvadratmeter det er mulig å putte inn. I den grad det utvikles publikasjoner rundt prosjektet, gjøres det også gjerne i etterkant og begrenser seg til områdets historie, og dokumentasjon på hva som er gjort. Her gjøres det stikk motsatt. Eksperter og andre uten tilknytning til området blir invitert til å tenke utenfor boksen for å se på hva som er mulig får man i det hele tatt legger noen føringer.

En annen udiskutabel fordel er at en slik ”placebook” ser de ulike aspektene ved å bo, jobbe og besøke området i sammenheng, uten at området først og fremst blir et næringsområde med nogo attåt, ev. boliger med nogo attåt. Den eneste føringen som er lagt i masterplanen (the Vinoly Vision) er at det må ha en høy tetthet for nå en ”critical mass” som kan ta i bruk området til alle døgnets tider. Høy tetthet er på en og samme både økonomisk (for utbyggerne), sosialt (for brukerne) og økologisk bærekraftig. THE PLACEBOOK er derfor en garanti for at tettheten fører til ”density done right”.

Utviklerne av Battersea har også gjort noe annet fundamentalt riktig. Mens alle londonere har et visuelt inntrykk av Battersea, har de færreste vært der i levende live. Framfor å vente til at området står (delvis) ferdig før de inviterer londonerne, har de gjennomført omfattende pop-up eventer (type open house, pop up-park) og dratt opptil 40 000 londonerne til området. Dette for å skape gode bilder hos de besøkende som et sted de kanskje vil bo, arbeide eller i det minste besøke. Utviklerne kommer på mange måter til dekket bord. Mange av de som er spurt på gata i London uttrykte sorg over at den ikoniske bygningen har stått og forfalt i så mange år. Brandingen av Battersea har også kommer i form av en rekke distinkte produkter, som Converse-sko med bildet av den ikoniske bygningen påtrykket. Helt ned på gatenivået skal det signaliseres at Battersea er the next big thing.

Masterplanen (The Vinoly Vision) er delt inn i syv faser der fase 1 skal åpnes for innflytting allerede i 2016. Mens utviklerne grubler over hvordan de skal løse den vanskeligste oppgaven – restaureringen av det ikoniske bygget – består fase 1 av mixed use, der 800 nye leiligheter ned mot elva skal kles med parker, restauranter, gym og få ny elvebåtforbindelse. For å sikre idealet om mangfold og en diversifisert demografisk befolkning (placemaking strategy no 31. Different as standard) kommer husene i alle fasonger, fra enkle studioer til fireroms leiligheter med egen hage.

THE PLACEBOOK er tilsvarende en fest å lese. Ikke minst fordi illustrasjonene er laget av ni håndplukkede unge studenter ved University of Arts London. Boka bør bli obligatorisk lesning for utviklere av store transformasjonsområder. Forfalne områder som desperat skriker etter en ny stedsidentitet. Look to Battersea.

THE PLACEBOOK. BATTERSEA POWER STATION, JTP PRESS 2014.