Kulturhuset på Youngstorget har fått oppsigelsesbrev fra sjarmtrollet Thon. 1. mai er det kroken på døra for godt. Da kommer Thon med sine sedvanlige nitriste konsepter, og noe av sjela på Youngstorget dauer.

Det er fullt mulig å ta en Tronsmo. Lag protestaksjoner, FB-opprop, demonstrasjoner, lobbyaksjoner mot politikere, sinte lesebrev osv. Kulturhusets standing er minst like dypt forankret i Oslofolkets sjel og har langt flere brukere enn Tronsmo. De som har lyst til å lage hælvete for Thon har min fulle sympati, men min energi får de ikke. Energien min er som hvitveisen en vårmorgen, opptatt av å spre seg gjennom knoppskyting, og søke nytt land.

Derfor vil jeg forfølge en ide noen hvisket i øret mitt en sen kveld på Kulturhuset. Hvorfor kan ikke Kulturhuset flytte til nå nedlagte Grand Cafe? Hensikten med dette blogginnlegget er å øke sjansene for at Christian Ringnes tenner på ideen, og er med på morroa. Ideen om å flytte Kulturhuset til Grand er kanongod av flere grunner.

Foto. Seriegründer og kulturentreprenør Anne Beate Hovind snakker om kulturbanisme til en fullstappa sal på Kulturhuset under Oslo Urban Arena

1. Grand Cafe kommer tilbake til røttene.

Siden 1884 har Grand Cafe vært arnested for både borgerskapet og bohemene. Her møttes kunstnerne og pengefolket til rotbløyte og andre kreative bataljer. Her ble den moderne Oslo-kulturen smidd. Hovedstaden eksploderte sent på 1800-tallet og er på mange måter Norges kulturelle gullalder. Grunntanken til Kulturhuset er nærmest prikklik selv om det skiller over 100 år mellom de to etablissementenes gullalder. Grunntanken bak Kulturhuset er å bringe sammen kunstnere, gründere, kulturarbeidere og folk med generell tiltakslyst. Et annet ord for hipsterne som frekventerer Youngstorget er Bobos. Uttrykket stammer fra David Brooks Bobos in Paradise fra 2000 hvor han observerer at mainstream kapitalisme og den subversive undergrunnskulturen smelter sammen. Det er lov for kulturarbeideren å tjene penger, samtidig som kapitalismen må bli stadig mer kreativ, siden produktene og tjenestene den ska leve av, må finnes opp gjennom innovasjon.

Hipsterne anno Oslo 2015 står ikke tilbake for sine bohemske åndsfrender i

Christiania rundt 1890 når det gjelder kreativitet.

2. Karl Johans gate blir reddet fra åndsforlatthet.

Alle byers hovedgater står i fare for å bli redusert til turistfeller der tilbudene på gateplan egentlig har funksjon av å være rottefangere. Å gå langs Karl Johans gate fra Egertorget og bort til Slottsbakken var en gang den gatestumpen som Oslofolk hadde til felles. Her flanerte byens innbyggere, og iscenesatte seg selv. Her kunne byens prominente innbyggere promenere, mens alle lag av befolkningen kunne vele å være tilskuere eller deltakere i dette sosiale spillet. Nå er gatens sosiale liv degenerert. Med Kulturhuset i lokalene til Grand Cafe hadde Karl Johans gate fått seg en solid dose sosial Viagra.

3. Politikken blir revitalisert.

Kulturhuset representerer på mange måte Gatas parlament. Det er her nye ideer plukkes opp og settes ut i live. Kulturhuset er på mange måter arnestedet for ikke bare det nye Oslo, men like mye det egentlige Oslo. En by er aldri bedre eller mer demokratisk enn nivået på samtalene som føres. Folkemeningen har siden borgerskapet flyttet seg til kaffehusene vært dannet av de gode offentlige samtalene. Grand Cafe ligger et steinkast fra Stortinget og to steinkast fra Rådhuset, og kan således knytte sammen den politiske makten og folkemeningen. Kulturhuset på Grand Cafe kan bli det korallrevet der alle politikerne kommer for å oppdatere seg på hva som egentlig rører seg i byens befolkning. Å gi politikerne en hestesprøyte med nye ideer vil garantert revitalisere vårt offentlige ordskifte.

4. Hipsterne kommer ut av komfortsonen sin.

Utelivsmafiaen på Youngstorget er relativt homogen, og består av middelaldrende hvite menn på 39 år med eller uten skjegg. Det er lett å bli introvert når du lever ditt liv på et avgrenset lite område av byen, og henger sammen med kompisene dine. Mennesket søker likhet og unngå forskjeller. Fordi det gjør vondt å koble sanseinntrykk som står langt fra hverandre, tenderer alle subkulturer mot sin egen oppløsning. Da er det bedre å ta Youngstorget til byen enn at byen forsvinner inn i Youngstorget.

5. Kulturhuset blir et utstillingsvindu for det nye Oslo

Kulturhusets suksess skyldes flere faktorer. Flinke folk, synergieffekter fra om omkringliggende steder, tett på tidsånden med ideer som kulturbanisme osv. Men jeg vil hevde at den viktigste faktoren er hvordan de deler opp et stort sted i mange forskjellige soner. Da Kinzo arkitekter fra Berlin var på workshopen “Tech and the Real Estate” på Mathallen i fjor høst, viste de hvordan Soundclouds nye hovedkvarter egentlig startet som en kafé, som etter hvert ballet på seg fordi de ansatte hadde mange ulike behov. Dermed har de laget kreative soner, stillesoner (med madrasser), minglesoner. Mellom disse er det sømløse overganger, akkurat som på Kulturhuset. Du kan dra hit for å høre på konsert eller debatt, jobbe med Mac´en din, spille shuffle board, eller hva det skal være. Med hipstersjargong. Kulturhuset er det perfekte co-working space. Som utstillingsvindu på Karl Johans gate vil Kulturhuset danne mønster for hvordan tilbudene i byens førsteetasjer utformes.  

Ill. La Grand Cafe bli det nye Kulturhuset. De eldre damene på bildet skal også få lov til å komme. Men de blir garantert ikke alene.