Jeg hadde den ære å bli spurt om å være Oslolos for et utdrikningslag bestående av godt voksne menn og noen kompiser. Dette er hva som ble fortalt:

Bilde: Galgeberg 3

Hei karer og kvinnelig forlover! Jeg er bedt om å gi dere en guidet tur basert på den kommende brudgommens interesser; altså sex, sprit, adhd og balkanmusikk. Jeg har derfor valgt og tematisk avgrense min guidede tur til det vi kan kalle Oslos underliv. Oslos underverden er egentlig et mer presist begrep, da vi snakker om Oslo sett nedenfra, enten det er fra underbuksa eller de mørke skyggene som ikke tåler dagslys.

Vi starter her inne på gårsplassen til Galgeberg 3. Her lå byens galge og rettersted i flere hundre år fra senmiddelalderen og fram til 1800-tallet da retterstedet ble flytte noen steinkast unna til den andre siden av Strømsveien og den militære ekserserplassen på Etterstad. Da utgravingen av dette galgeberget startet i 1930-årene ble det funnet en anselig mengde med knokler og ikke minst en hodeskalle med en 12 toms spiker gjennom seg. Den siste henrettelsen på Galgeberg fant sted 14. oktober 1815, da løsarbeideren Anders Flatebydalen ble halshogd etter rovmordet på tjenestedrengen Gunder Gjestang utenfor Enebakk. Skarpretteren i Akershus stift, Anton Lædel, skilte Flatebydalens hode fra kroppen med ett hogg. Hodet ble deretter satt på stake. Kapping av hoder var forøvrig en populær beskjeftigelse for byens befolkning. Da Samson Isberg svingte øksen for siste gang i 1871 var det over 5000 nysgjerrige Oslofolk til stede.

Det er ikke tilfeldig at vi starter akkurat her på Galgeberg. Akkurat i svingen her borte har bøndene fra innlandet i mange år svingt ned mot byen og den syndens pøl som ventet dem nede i bakken. Se for dere den kommende brudgommen sittende på en hestekjerrre med korn eller smør i vogna, en knert himert på innerlomma og halvbennern i buksene. Spent til bristepunktet over de forlystelser som ventet han nede i bakken. Ha dette bildet på netthinnen når vi går inn i bussen igjen og kjøre like sakte som hestekjerra ville gjort ned bakken.

Vaterland representerte syndens pøl i flere hundre år. Etter at Vaterland bru ble bygget i 1654 ble all trafikk nord- og østfra slusa gjennom Grønlandsleiret. Først i 1827 ble Nybrua åpnet for å ta trafikken nordfra. På mange måter representerte Grønlandsleiret en spissrotgang der bare de færreste bøndene kom seg over elva og via Brugata til Youngstorget eller Stortorget. Her sto høkerne, brennevinssjappene og horene tett, og skulle lure bøndene for både last og penger. Begreper som bondefanget og bongeangst oppstå her i bøndenes ublide møte med byen. Mange av bøndene våknet opp dagen derpå uten verken varer, hestekjerrer, penger eller klær, og lusket slukøret hjem. Noen av dem ble også utsatt for rovmord. Visstnok skal de to siste som ble henrettet på Etterstad av bøddel Samson Isberg på 1870-tallet ha vært to dansker som sa de var interessert i å kjøpe et vognlass med røkelaks fra en godtroende bonde, men som i stedet for kappet hodet av han på vei mot Hovedøya.

(her var det ikke mulig å stoppe rett utenfor Neseblod Records i Schweiigaardsgt. 56 så denne historien ble fortalt da bussen kjørte rundt og rundt i rundkjøringen ved Harald Hårfagres plass litt oppe i gata)

Her starter beretningen om et norsk musikkeventyr i milliardklassen. Den forrige innehaveren av denne platesjappa – Øystein “Euronymus” Aarseth – er mest kjent for å ha blitt truffet av 22 knivstikk påført Varg “Count Griscnackh” Vigernes i 1993, hvorav 16 av dem var i ryggen, selv om Varg Vikernes påsto at disse skadene kom som følge av at Aarseth falt om på knust glass. Selve drapet ble visstnok begått borte i Tøyengata der bommen er. Aarseth dannet black metal-bandet Mayhem i 1984 og markerte dermed begynnelsen på den eventyrlige norske black metal-suksessen. Hvis noen av dere tror at Varg Vikernes var den stygge ulven som drepte det lille lammet Aarseth må dere tro om igjen. Da bandmedlemmet Dead tok selvmord i 1991 var det Aarseth som oppdaget liket. Dead hadde forøvrig lagt igjen et selvmordsbrev der han beklaget at han brukte skytevåpen inne og etterlot seg så mye blod, Men framfor å ringe politiet skal Aarseth ha hentet et kamera for å ta bilder av liket. Ryktene skal også ha det til at han forsynte seg med deler av kraniet som lå strødd utover, for å lage smykker som han skulle gi til die hard-fansen. Bildet av likrestene med hjernemasse pryder forøvrig en bootleg-utgave utgitt i Sør-Amerika.

Alle bestialske mord har som regel et motiv. Her er motivet fremdeles dulgt. Skyldte Aarseth Varg penger for tidligere plateutgivelser? Var det rivalisering mellom to som ville være kongen på Black Metal-haugen? Derom tier sagaen.  Neseblod Records blir forøvrig besøkt av tusensivs av pilgrimsreisende black metal-fans fra hele verden, ikke minst i forbindelse med Inferno-festivalen som blir arrangert hvert påske, og er et av Oslos mest kjente landemerker globalt.

Vi forflytter oss til Skippergata 6B. Her skjedde ett av de mest berømte drapene i Oslos kriminalhistorie. I 1957 ble 16-årige Rigmor Johnsen drept her. Hun var kvalt, forsøkt voldtatt, og deretter forsøkt tent på. Den da 23-årige Fredrik Fasting Torgersen ble kort tid etter arrestert og senere dømt for drapet. Ingen vitner kunne koble disse to sammen, så politiet fikk han dømt på tekniske bevis. Disse var avføringsbevis, bitebevis og granbarbevis. Offeret hadde tømt tarmene under kveldningsforsøket og det ble funnet avføring på Torgersens sko. Tilsvarende sto det et grantre i kjelleren der drapet ble begått, og grannåler ble funnet på Torgersen. Johnsens bryst hadde også bitemerker som påtalemyndighetene mente passet med Torgersens tanngard. De tekniske bevisene har svekket seg gjennom utvikling av ny teknologi. Torgersen har selv aldri innrømmet skyld og har gjennom årtier slåss for å få saken gjenopptatt. Kjente personligheter som Jens Bjørnboe engasjerte seg, overbevist om at det var et justismord. Torgersen var ikke mors beste barn, i 1957 hadde han nylig sluppet ut av fengsel for å ha forsøkt å voldta moren til en venn. Men derfor ble han også forhåndsdømt av mediene, er det mange som har hevdet. Regelen om at vedkommende er uskyldig inntil det motsatte er bevist, gjaldt ikke for Torgersen. Etter at Torgersen slapp ut av fengsel etter å ha sonet livsvarig (16 år), fikk han seg stamsted på Galgeberg Corner der vi startet vår guidede tur, og har lovet at han ikke vil oppgi kampen får sin uskyldighet før han går under torva.

Her er vi ved Rådhusets østvegg. Rådhuset skal visstnok være det eneste offentlige bygget i verden som har en skulptur av en prostituert. Oslo hadde to strøk av byen der prostitusjon var utbredt. På Vaterland der ikke minst tilreisende ble traktert etter alle kunstens regler, og her i Vika der også byens elite vanket på bordellene, eller hos de litt finere 8-dagerspigene. I perioden 1840-1888 var prostitusjon legalisert i Oslo. Av helsemessige årsaker. Kjønnssykdommene florerte og ved å legalisere prostitusjon fikk man mulighet til å innkalle de prostituerte til jevnlige kontroller. Hvis vi tar en liten kunstnerisk frihet kan vi si at et av bordellene kalt Napoleons Slot lå akkurat her Rådhusets østvegg. Den seksuelle dobbeltmoralen i Oslo på denne tid ble kraftig angrepet av Hans Jæger og Christianiabohemen. Kvinnene ble forgudet som mor og hustru, men ikke tillaget noen egen seksualitet. Mennene kunne på sin side stilltiende få utløp for sine seksuelle lyster hos prostituerte.

Foto: Pissoaret ved Fagerborg kirke

Herfra og helt bort til Sigrid Undsets barndoms fjell Blåsen på andre siden av Stensparken, lå Natmandshaugen. Opprinnelig lå denne byens søppelfylling ved Rikshospitalet, men ble flyttet hit rundt 1820. Nattmannen sto nederst på den urbane rangstige. Hans oppgave var å rydde opp etter bøddelen, fjerne lik som ikke kunne ligge i vigslet jord, destruere døde dyr og ellers holde gatene rene. Nattmannen ble gjerne kalt rakker, og rakkerunger kom inn i språket på barn som oppførte seg pøbelaktig. Oppsiden av denne søppeldynga, var at byens innbyggere kom hit for å få god matjord straks lik og dyrekropper var blitt til jord. Av jord er du kommet, av jord skal du bli, men av jorden skal du igjen gjenoppstå.

Pissoaret vi står ved ble bygget i 1937, er nå fredet, og ble raskt et populært møtested for homofile. Derav kallenavnet kjærlighetskarusellen etc. At pissoaret ligner på en sopp som vokser opp av den fruktbare jorda på søppelfyllinga er nok en tifeldighet, men cruisingtrafikken i og rundt dette pissoaret representerte blant de tidligste periodene i Oslos historie da homofile viste sin seksualitet åpent over jorden.

Da er vi kommet til veis ende der den vordende brudgom skal settes på prøve. Cruising-trafikken blant byens homofile hviler aldri her ved Sognsvann. Ikke minst oppe i området ved Store Stå. Reglene her er enkle. Du har ikke lov til å si nei hvis noen kommer og gjør tilnærmelser. Hvis du holder på med en kan du dog si nei til en tredje som kommer luskende. For å vise at brudgommen har utført oppdraget og faktisk beveget seg inn i cruisingland skal han komme tilbake med en kondom – brukt eller ubrukt – fra toppen av Store Stå der kondomene er tilgjengelige inne i en fuglekasse.