Den 700 meter lange Dronning Eufemias gate er delvis åpnet. Trafikkmaskinen er revet. Barcode er neste ferdigbygget. Akkurat i det øyeblikket vi som alltid har elsket Barcode begynte å miste tålmodigheten over det manglende gatelivet, åpner det feteste restaurantkonseptet Oslo har sett: Vaaghals.

Vaaghals holder til i PwC-bygget der utvikler Oslo S. Utvikling tildigere holdt hus med sin gigantiske Barcodemodell. Bak konseptet står Bølergutten Jørn og stordingen Eirik fra Gamle Raadhus, kokker fra Grefsenkollen, og selvsagt gutta på tur. Arne Hjeltnes, Arne Brimi, samt de olympiske heltene Vegard Ulvang og Bjørn Dæhli. Vegard Ulvang hvisket i øret mitt at han hadde fått en telefon fra Arne Hjeltnes som gikk omtrent som følger: “Vegard, du vet at vi har noe penger på bok. Vi har brukt dem til å kjøpe oss inn i et eventyrlig restaurantkonsept i Bjørvika”. På åpningen i går sa Arne Brimi at Vaaghals er hytta hans og ikke noe sted er bedre å ha hytte enn i Oslos svar på Manhattan. Der skal alle gjestene kaste slipset og føle seg som hjemme. Lokalisert i Oslos Central Business District skal kokkene på Vaaghals lage sort magi av margbein og lokke fram den fandenivolske Myllarguten i de dressbehengte businessfolka som daglig befolker området.

Og så var det utsikten da. Akkurat høyt nok oppe til å få the grand view, og så langt nede at du lukter asfalten. Vi snakker street view og ikke fugleperspektivet. Vi ser ned på elven som før fungerte som en berlinmur mellom øst og vest i Oslo. Alle som sitter på Vaaghals kan med egne øyne se at byen endelig blir hel igjen. Akerselva du gamle du grå er blitt elva som forener Oslo, ikke adskiller oss oslofolk. Og om sommeren skal Vaaghals åpne uterestaurant rett ved elva som får et pimpa fossefall akkurat i det elva renner ut i fjorden. Den skal blinke – blingbling-  som et gullkjede til alle hipsterne med discolengsel i hjertet.

Vaaghals er som i eventyrene. Eller enda bedre. Det er som om eventyrene har bestemt seg for å komme ut av de stive permene og leve ut seg selv i Bjørvika. Den euforien jeg følte i går etter å ha spist rødt kjøtt som var så mørt at det beveget seg, og kraften fra margbein, var sterkere enn den rusen psykedeliske droger kan skape. Lysene fra  den konstante strømmen av busser og biler, og regnet som reflekterte lysene på sin vei nedover de enorme panoramavinduene, var perfekte kulisser til eventyret som har fått sitt brave navn Vaaghals.

Der og da skjønte jeg at Oslo endelig er samlet, nærmere 1200 år etter at Harald Hårfagre samlet landet. Oslo har fått sin Harald Hårfagre. Vaaghals er hans navn.