Aftenposten har prisverdig nok bestemt seg for å satse på – og åpne sine spalter for – byutvikling. Det kan vi like. Men effekten blir litt som å sette ut fjøslykta i nattemørket. Man vet aldri hva som kommer flyvende. Sist ut i Aftenpostens spalter er en rådgiver på digitale tjenester – Johan Brockfield – som sauser sammen det meste under en tilsynelatende desket og “provoserende” overskrift: “Oslo trenger ikke å vokse”.

Her er åtte grunner til at Brockfield er på jordet.

1. Selvfølgelig trenger ikke Oslo å vokse. Oslo trenger ingenting. Men det store spørsmålet Brochfield forlater ensomt og ubesvart er: Hva gjør man med alle de som vil flytte til Oslo? Skal vi møte de som vil bo her med piggtrådgjerde og væpnede vakter? I utgangspunktet vil jeg hevde at Oslo kommune egentlig gjør hva de kan for at folk ikke skal bo her; ved å nekte å bygge nye boliger. Oslo vokser med røffly 12000 personer i året, og det ferdigstilles rundt 2-4000 boliger i året. Med et gjennomsnitt på 1,9 personer i hver husholdning kan dere selv gjøre matten. I 2015 vokste Oslo med 12000 personer og det ble ferdigstilt 2705 boliger. Da må det bo 4,42 mennersker per bolig, mot faktiske 1,9.

2.  Brockfield må ha berøringsangst for andre mennesker siden han mener at Oslo er full. Han vil ikke ha en trangere hovedstad. Noen ganger kan det være lurt å sammenligne. I en rykende fersk årlig rapport om byenes størrelse og tetthet identifiserer Demografia 1017 sammenhengende urbane områder som er større enn 500 000 innbyggere. Oslo kommer på 511te plass med sine 990 000 innbyggere. Når antall innbyggere skal deles på størrelsen av området for å få tettheten kommer Oslo helt nede på 809de plass med 3200 mennesker per kvadratmeter. Det er altså 808 byer i verden som har høyere tetthet enn Oslo. Bare for å hamre det inn i Brochfield: Oslos tettest befolkede bydel – Grünerløkka har 10.207 innbyggere – mens f.eks. Sødermalm i Stockholm har 17.719. Jeg har hørt mange nordmenn uttale seg om Sødern, men har enda til gode å høre at noen sier det er for mange mennesker der.

ill: Shanghai. Er Oslo full og trangbodd, sånn egentlig?

3. Brockfield opptrer som en bedrevitende snobb som vet at “nybygg rundt knutepunkter betyr boligkolosser bygget i billigst mulig materialer, med minimale grøntområder og lite lys”. Hadde han enda vist noen eksempler kunne det faktisk vært mulig å diskutere påstandene, men akkurat som den gale slipper Brochfield bryet med å belegge sine påstander. Hvis vi f.eks. tok et random antall byggede hus i 1891, 1962 og 2015. Er vi egentlig sikre på at dagens boliger ville kommet så mye dårligere ut? Til det som ihvertfall kan måles: Av Oslos befolkning er det kun 5% av byens befolkning som ikke har et grønt område innen 300 meter fra bolig. Gi meg en hvilken som helst annen av de 1017 storbyene i verden som har høyere score Brochfield?

4. Brochfield prøver seg også i øvelsen som framtidsforsker. Han lener seg tungt på den danske “autoriteten” – fremtidsforsker Jesper Bo Jensen – som mener “trekket mot storbyene er over”. Nuvel. Skal vi heller se hva FN vet og mener om urbanisering? I 1950 bodde 30% av verdens befolkning i byer. I 2007 bodde for første gang i menneskenes historie over 50% i byer. I 2014 har tallet steget til 54%, og innen 2060 er det 2/3 av verdens befolkning som bor i byer. Der megatrendene om urbanisering er entydige ser altså Brockfield på fluelorten på sitt eget tørkle.

5. Brochfield prøver seg som statistiker og henter autoritet fra SSB. Oslos vekst skyldes ikke at gode nordmenn flytter hit, nei det er innvandrernes skyld. Nordmenn flytter nemlig ut. Hele 5200 ila seks år. Det er 900 i året det av en befolkning på 650 000. Men problemet her er Brockfields definisjon av personer med “norsk bakgrunn”. Mennesker som er født i Oslo er altså ikke skikkelige Osloborgere hvis ikke deres foreldre er norske?

Og bildet er egentlig langt mer sammensatt. I mange år fra Oslo begynte å vokse sammenhengende fra 1984 hadde også byen netto innflytting fra Norge, men et lite nettotap til Akershus fordi småbarnsforeldre ville ha hus med hage. I SSB´s innvandringskategori ligger det også skjult en X-faktor som foreløpig ikke måles. Nordmenn som flytter tilbake til Oslo. Med tanke på nordmenns kroniske Nordmarks-syndrom skulle det ikke forundre meg om antall nordmenn i innvandringskategorien er skyhøy.

6. Nøyaktig 20 år siden kulturklassikeren Puck på NRK2 avlivet myten om hjemmearbeidets fortreffelighet, piper Brockfield om fremdeles om hjemmekontorer. Teknologien gjør det mulig, men frakoblingen fra det sosiale miljøet er døden for den hjemmearbeidende. Riktignok er det større fleksibilitet blant arbeidstakerne nå etter som freelanceøkonomien akselrerer, men det betyr samtidig en oppblomstring av sosiale møteplasser. Færre og færre sitter på cellekontor, men bylivet har samtidig eksplodert fordi de sosiale møteplassene alltid befinner seg i byen. Det er altså stikk motsatt trend av hva Brockfield skisserer. Marshall Mc Luhan sa vel noe av det samme som Broclfield, men det var på 60-tallet og hver dag siden har tilbakevist McLuhans teser.

7. Brockfield elsker Paris og ønsker at vi skal bli som den. Men hallo Brockfield, hva er det du snakker om? Det er helt korrekt at Paris har relativ lave høyder, men til gjengjeld har de i snitt 6-8 etasjer helt ut i bygrensa. og er langt tettere enn Oslo. I Oslo bor de fleste i fire etasjers bygårder. I Paris har de ikke lenger høydebegrensninger. I Oslo er den på 42 meter.

8. Brockfield siste argument er å misbruke “konferansen Oslo Investor Summit 2016 16. mars” som det talende eksempelet på hvordan politikere og utbyggere slår seg sammen for å selge byen dyrt til utlendingene. Dermed slår de seg selv kraftig i bakhodet når de uttrykker bekymring for at det blir så dyrt å bo i Oslo.

Aiai for en herlig røre. Først: Ja, Oslo kan lagt på vei leve av eiendom etter oljen. Torger Reve har regnet på de ulike clusterne i Norge og Bygg, Anlegg og Eiendom står for rundt 16% av Norges verdiskapning. Og ja når utlendinger kjøpte eiendom for 40 milliarder i fjor kan de norske pengene som blir kjøpt ut reinvestere dem i Oslo og Norge. Oslo Investor Summit 2016 var riktignok et meget vellykket seminar under Mipim, Cannes der 20 000 politikere, utbyggere, planleggere og arkitekter drar for å profilere byen sin. Over 200 byer gjør det samme. Men seminaret – og dette vet jeg siden jeg arrangerte det på vegne av Oslo Metropolitan Area – var for å skaffe interessenter til næringsbygg. I Oslo har vi ikke noe profesjonelt utleiemarked siden 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. At utlendinger kjøper næringsbygg har INGEN innvirkning på boligprisene i Oslo. Det har derimot politikernes manglende vilje til å prioritere boligbygging.