Dette er referatet (slik jeg husker det) av en kort stuntpresentasjon jeg holdt om Bjørvika under “Supreme Afterworks. Bjørvika Edition”.

Jeg har fått en relativt løs ramme å holde meg innenfor. Det må ha noe med Bjørvika å gjøre ble jeg fortalt.

Jeg kunne derfor valgt å fokusere på Sørenga, eller populært kalt Fjordbyens Mordor der naboene fra hælvete er samlet. Jeg blir deprimert hver gang jeg ser Sørenga. Deprimert av bystyret som bestemte at det skulle være 90% boliger i et strøk midt i byen. Deprimert av arkitekturen som til tross av at det er flere arkitekter som har utformet strøket, så har alle lent seg mot et deprimerende intetsigende uttrykk med nyanser av grå som eneste variasjon.

Jeg kunne valgt å fokusere på Bjørvika som frisone. Hvor mange av dere frekventerte MS Innvik da de la til Langkaia rundt årtusenskiftet og skapte en frisone for byens kreative klasse? Ved hjelp av styrkvinne Anne Beate på MS Innvik klarte også Oslo Byaksjon å lure Oslo Havn slik at jeg egenhendig fikk spredd 10 tonn sand på den egentlige Sukkerbiten som Oslo Havn bebodde, og hadde calypsoparty, nakenbading og makrellgrilling. Det var dengang jeg fant 123 kondomer på en kvadratmeter rett ved Sukkerbiten, og bare horekunder elsket området.

Men jeg har valgt å fokusere på en viktigere fortelling. Bjørvika som byens hjerte. Bjørvika som Oslos Central Business District.

Se for dere Bernt Anker – Oslos suverent rikeste mann gjennom alle tider – sitte i Paleet med vinduene åpne. Han var smedlemmet, barnløs, hadde parykk, fikk linskjortenen sine strøket i London, og likte at byens borgere så på han da han komponerte sine sonetter. Men grunnen til at hans far bygde Paleet der det lå var enkel. De likte å se på rikdommen sin samlet ute på Bordtomta – rett ved der vi er nå. Oslos eneste kilde til rikdom var gjennom mange århundre plank. Altså semi-behandla tømmer. 240 sagbruk i hele Osloregionen leverte plank til Bordtomta, og skapte patrisierfamiliene i den gamle Kvadraturen. Ikke bare Ankerfamilien, men også Colletfamilien som holdt til i en staselig bygård litt lenger opp. Det ble sagt at da London brant i 1666 varmet det hele Oslo som leverte plank til gjenoppbyggingen. I 1819 var det slutt på rikdommen og patrisierfamiliene. Hele Bordtomta brant, og de nye kjøpmennene, anført av Thorvald Meyer, overtok stafettpinnen.

Neste fase var da Nyland Mek. Verksted flytta sitt verksted til Akerselva utløp  i 1857. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet vokste Norge fram til å bli verdens tredje største sjøfartsnasjon. Ikke minst takket være Nyland. Her bygget Fred Olsen sine dampskip, og den neste industrielle revolusjonen ble skapt. På det meste sysselsatte Nyland 1000 arbeidere og skapte den internasjonale pulsen i Oslo. Men også dette eventyret tok slutt, og i mange år ble Bjørvika liggende brakk. Hvor mange av dere husker at danskebåten Holder Kanskje – eller Holger Danske – gikk herfra?

Men Oslo slår alltid tilbake. Hva er det neste eventyret i Bjørvika? Er det oss øldrikkende konsumenter i den kreative klasse her på nye Sukkerbiten? Neppe. Se bak oss, der er det nye eventyret: Barcode. Her jobber nær 10 000 mennesker i det som populærte kalles KIFT. KompetanseIntensivForretningsmessigTjenesteyting. Det har også en eller NACE-kode som sier at den er økonomisk klassifiserbar og dermed eksiterende i statistikken. Aldri før har produktiviteten vært så høy blant arbeidere i Bjørvika, og aldri har Bjørvika hatt et større hjerte som pumper mer liv i Oslokroppen.

Derfor er det helt avgjørende at vi som bor i og elsker Oslo ikke glemmer at bykroppen har forskjellige funksjoner og at Bjørvika alltid har vært byens produktive hjerte. Det er en messe verdt, og derfor er vi samlet her og føler at vi er på historisk grunn.

God kveld i stua til oss alle i den øldrikkende snakkende klassen.