En god by kjennetegnes gjerne av sterke heterogene relasjoner, dvs. mennesker som oppsøker hverandre på tross av forskjellige interesser, sosioøkonomisk bakgrunn og alder. Bylivet kjennetegnes gjerne av mindre kontakt med familie, men av desto sterkere selvvalgte relasjoner.

Foreldre som møtes fordi de har barn i samme barnehage er en hybrid blanding av familie-selvvalgt relasjon. Foreldrene møter hverandre fordi de har barn i samme barnehage, og foreldrene velger ikke hverandre, men fordi barna har valgt hverandre. Selvfølgelig går det an å pushe forsiktig ved å ta initiativ overfor barn du vil at barna skal leke med, men det er egentlig fåfengt. Barn er kresne, og velger sine lekekamerater med omhu.  Du er dermed stucked med foreldrene til de barna har valgt å henge med. Dermed oppstår det en heterogen relasjon.

I barnehagen til vår datter Leona har vi fått en herlig gjeng med fire barn og åtte foreldre som henger sammen også på fritiden, og ikke minst gjennom minst fire temabaserte middagsfester i året som ofte tar helt av. Foreldrene har riktignok noenlunde samme middelklassebakgrunn og alder (minus meg selvfølgelig), men driver med alt mulig rart og bor over hele byen. Tre kommer fra Oslo, seks fra Østlandet, med to slengere fra hhv. Bergen og Lofoten. Bortsett fra meg og kona er det to lærere, en klesgründer, en eiendomsmegler, et markedshue og en kongefamiliejournalist. Et lite Oslo i miniatyr.

Det er fantastisk å bli kjent med folk du ellers aldri ville ha dumpa borti. Du tvinges til å vri fokus bort fra ditt vanlige fokus, du må argumentere for dine valg i livet, og blir utfordret på dine overbevisninger. At alle er for Oslo-OL i 2022 er ren bonus. Gutta skal lage handyhunk.com – en totalentreprise for håndverkstjenester der vi skal leie ut oss selv til alle som trenger hjelp med mørtel, hammer eller sigd. Det oppstår konkurranse om hvem som lager best mat, løper fortest eller er latest.

Og snart drar vi til karneval i Køln.