Jeg har egentlig vært hemmelig forelsket i Stavanger i 25 år. Helt siden vi feiret 2. juledag på Cafe Sting, og en ga med det vennlige rådet at hvis jeg ble for kanakkas, var det bare å rulle nedover. Før eller senere kom jeg da til Vågen og der var det mulig å få rullekebab og pirattaxi hjem. Siden har jeg besøkt byen jevnlig og gjort mitt beste til å fyre opp ordskiftene i byen. Det er også typisk stavangersk at en av de rike mennene i Skagenfondene gir 7 millioner kroner for å lage en scene der stavangerfolket kan krangle. Resultatet er Kåkå – kverulantkatedralen – som holder til i Stings underetasje.

Og krangling ble det i bøtter og spann. Alle var litt misfornøyd etterpå fordi de knapt hadde fått sagt en setning før de ble avbrutt. Temaet vi diskuterte var Stavangers framtid – med utgangspunkt i Ståle Øklands bok Bykamp. Stavangers vekst har de siste 25 årene vært formidabel. Så formidabel at den gamle trehusbebyggelsen i sentrum knaker i spikerfestene. Økland pekte på det paradoksale at de ekstremt høye boligprisene gjør at de som jobber i det offentlige ikke har råd til å bo i byen, men må pendle inn til sentrum, mens de rike som har råd til å bo i de nusselige hvitmalte villaene i sentrum pendler ut til Forus der de jobber. Resultatet er Norges verste trafikk-kork.

Svaret alle var enige om er fortetting. Men når det ble spurt om hvor man skulle fortette og hvilke deler av den gamle bebyggelsen som skulle rives, ble det stille. Økland har selv foreslått å bygge igjen det sentrumsnære Mosvatnet til massiv hoderysting. Men problemet består. Hvis man ikke fortetter så det monner og tynner ut trehusbebyggelsen vil trafikk-korken bestå.

Økland stilte også et annet overordnet spørsmål: Hva skal byen leve av etter den siste oljen? I sin tid sa Stavangers legendariske ordfører Leif Johan Sevland at kultur skulle bli det nye benet Stavanger skulle stå på. Byen ble europeisk kulturhovedstad i 2008, og kulturbyggene har poppa opp som fleinsopp i parken etter regnskyll. Problemet som Økland formulerte er at de kulturbaserte arbeidsplassene genererer kun en brøkdel av det en arbeidsplass i oljesektoren gjør. Arbeidsplasser skaper kultur, kultur skaper ikke arbeidsplasser. Løsningen er en massiv investering i innovasjon og start up-scenen. For som ex-wonderboy i Venstre – Helge Solum Larsen så riktig påpekte har Stavanger fagkompetansen. Hjernekraften kan utmerkes godt vris til andre næringer etterhvert som oljen fases ut.