For en kort stund tilbake møttes de fleste av Oslos fremtredende urbanister på et anonymt kontor ved Rådhuset. Inkludert undertegnede kom Jonny Aspen og Halvor Ellefsen fra AHO, Elin Børrud fra UMB, Julie Sjøvall Oftedal fra A-lab og Bjørnar Johnsen fra Infill. I loopen er også Guro V. Gabrielsen og Erling D. Holm. Spekteret spenner altså fra rene akademikere via de som har rådgivningsfunksjon for private/offentlige, til de som er betalt eller eid av utviklerne.

ill: CIAM

Hensikten med møte var todelt.

1. Koordinering. Urbanistene er blitt mange, men er foreløpig lite koordinerte. Bare ved å samles i samme rom oppstår det en lang kjede av hendelser. Vi måler hverandre som konkurrenter. Den interne konkurranser fører til differensiering. For å lykkes med differnsiering må vi legge oss i selen for å bli flinkere enn de andre på vårt foretrukne fagfelt. Resultatet er at vi som fagmiljø blir enda mer kompetansetunge.

2. Oslo trenger hjelp. Av minst to grunner: Den nyliberale entreprenørskapspolitikken som svever som et tåketeppe over Oslo gjør at det offentlige trekker seg tilbake. Tilbake på areanen står en rekke private og offentlige aktører som trenger en urban fingerspitsgefühl når det gjelder koordinering av de mange aktørene og byggeprosjektene. Samtidig Oslo har vært Europas hurtigst voksende by over en lang tid. Veksten skaper en rekke tilleggsproblemer. F.eks. Hvordan skal gode boliger når markedet er umettelig?

ill. De japanske metabolistene

Både det nyliberale utbyggingsregimet og Oslos rekordvekst gjør at urbanistene må samle seg, og gi byen den hjelpen den fortjener. I første omgang skal vi foran neste møte primo oktober identifisere hva den enkelte mener er Oslos hovedutfordringer, og komme med løsninger på disse. Parallelt med dette vil vi bygge ut vår rådgiverkompetanse. To av oss skal bl.a møte AP´s byrådslederkandidat Raymond Johansen denne uka.

Hvor vårt samarbeide ender vet kun fåglarne. Men potensielt er dette et stort skritt for Oslo. Og jævlig artig for oss.