Onsdag organiserte gutta (Svein Bjørge og Runar “Trøbbelskyter” Eggesvik) bak den planlagte, men ikke gjennomførte Oslo Fjordfestival et symposium på Sukkerbiten hvor fokuset var hvordan temporære kultureventer kunne skape liv i Bjørvika. Over 10 år er gått siden ekteparet Anne Beate & Jarl la kulturbåten MS Innvik til kai ved Havnelagerbygningen og Oslo Byaksjon spadde ut ti tonn sand og lagde bystrand på den opprinnelige Sukkerbiten med tilhørende beachparty, salsaorkester og grillmat. Den gang var det opplest og vedtatt blant kulturhuene at Bjørvika ikke skulle bli et sterilt og goldt Aker Brygge. Knut Felberg i Statbygg fikk til og med laget en egen KOP (Kulturoppfølgingsprogram) som fulgte med reguleringsplanen, dog med en usikker status. Hva har skjedd siden den gang?

ill. Arkitektnytt

I den første del av symposiet proklamerte den danske arkitekten Jes Vagnby at hele Bjørvika kom til å bli et goldt granitthelvete etter arbeidstid. Planleggingen hadde spilt falitt og ikke vært brukertstyrt, men gått seg fast i design, gatelegemer, og planer uten innhold. Det er helt spesielle utfordringer i Bjørvika. Skal kulturlivet kunne ta i bruk temporære scener må det være bygg de kan flytte inn i mens byggene venter på å bli revet og få ny bruk. Bortsett fra skurene til Oslo Havn finnes det få bygg å flytte inn i.

Det finnes også Oslospesifikke utfordringer i Bjørvika. Høyrebyrådet sverger til markedet, og vil ikke subsisidere eller finansiere alternativ bruk av tomtene for å bøte på høy markedsleie. Dermed har ikke det vanlige kulturlivet råd til å etablere seg der. Dermed overlater de til utbyggerne å være mesener. Anne Beate Hovind har bl.a. fått finansiert Herligheden – en kolonihage ved luftetårnene inn mot Ekebergskrenten – av utbyggerne. Oslo Kunsthall har bodd i Barcode i flere år med subsidiert husleie. For det er helt riktig som adm. dir. Rolft Thorsen i Oslo S. utvikling sa det, også utbyggerne tjener på at strøket rundt byggene deres blir mer attraktive.

ill. HAV Eiendom

Hovedproblemet til Bjørvika er at alt er gjennomregulert og planlagt. Det finnes ikke en eneste kvadratmeter der livet kan få lov til å utvikle seg organisk. Byen trenger “hulltenner” der kulturlivets Karius og Baktus kan få lov til å utfolde seg. Det får de ikke i Bjørvika. Trøsten får være at HAV Eiendom lovet at nåværende Sukkerbiten skal ligge der helt til Lambda står ferdig. Og alle som kjenner sendrektigheten i Oslos byggerier, vet at det tar lang tid. Heldigvis.