Oslo Maraton gikk av stabelen i helgen, og eventet er på mange måter blitt en av de viktigste hendelsene som skaper Oslos omdømme i utlandet. På en helt annen og viktigere måte en f.eks. Bislett Games. Selv om den internasjonale TV-dekningen av Bislet Games er formidabel er innsiden av et stadion veldig lik alle andre. Det du registrerer er om det er fullt på tribunene eller ikke. Tilskuerne er redusert til statister som bivåner sirkuset på indre bane der stjernene konkurrerer.

Oslo Maraton er i en annen divisjon som omdømmebygger. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på den folkefesten som kretser rundt traseen, eller hælaitaket-festen på Oslos utallige restauranter og barer etterpå. Jeg tenker på de nærmere 25000 menneskene som løper rundt i Oslo gater og bokstavelig talt løper, ikke bare i byen, men som danner seg et mening av byen gjennom det de ser mens de løper.

ill: kondis.no (fra 2011)

– There are no ugly buildings in Oslo, sa en begeistret gjeng med Liverpoolløpere til en kollega av meg. Mange av dem var i Oslo for første gang, og de hadde ikke sett en eneste stygg bygning mens de løp rundt i Oslos gater og oppmerksomt fulgte med omgivelsene. Traséen fulgte Gamle Drammensvei ut til Skøyen og så løp de innover langs Frognerstranda via Tjuvholmen, Aker Brygge, Akershusstranda, Barcode og Sørenga før traseen snudde og gikk opp til Botanisk Hage før den igjen pekte nesa mot sentrum. Fjordbyen baby.

Suksessen til Oslo Maraton gjenspeiler seg i startlistene. Det er blitt hele Norges maraton, men enda viktigere, den internasjonale deltakelsen er sterkt økende. Riktignok er de største globale løpestjernene foreløpig ikke med, men de godt trente mosjonistene fra hele verden øker sterkt i omfang. Og de får se et transformert Oslo. Fra å være en trist by med middelmådig arkitektur i verdens periferi, er Oslo blitt et mekka for alle som elsker storbyer pga deres samtidsarkitektur. Og den beste måten å oppdage dette på er ved å løpe Oslo.