I to uker har jeg tråkket rundt i gatene på Grønland. Jeg har til og med etablert rutiner. Går av T-banen, følger Tøyenbekken til høyre, tar en stikker opp Rubina Ranas gate, følger Mandalls gate, kjøper kaffen på Evita´s ved Teaterplassen, tar til høyre i Schweigaarsgt og går videre forbi Trelastkvartalet og ender på GreenHouse i det tidligere Landbrukskvartalet. Dynamikken er det første som slår deg. Det graves, hamre seg jamres i hele området. Og sammenstillingen av alle slags mulige rare folk gjør at det kun er på Grønland man får storbyfølelsen i Oslo. OG vi må aldri slutte å kritisere Sylvi Listhaug som drar sine kollegaer fra Danmark ned hit for å vise at vi er i ferd med å utvikle parallellsamfunn. Hvis det finnes parallellsamfunn i Oslo, så er det Oslofolk flest i det ene samfunnet, og Sylvi Listhaug i det parallelle.

Mye fungerer allerede. Teaterplassen er blitt en perle. De som var redde for at det nye bygget til Statoil Retail skulle ødelegge for plassen, bør ta selvkritikk. Det nye bygget med tilbaketrukket etasjer og passasje under, gir hele plassen en velfungerende ramme. Men noe fungerer ikke optimalt foreløpig. Her følger noen grep, samt en bekymringsmelding, som skal til for at Grønland skal bli den mest attraktive bydelen i Oslo.

Riv ondskapens akse. Det lave postbygget (ex-brevsentralen), Galleri Oslo og Nylandsveien er ondskapens akse på Grønland, og må destrueres. Den mest åndsforlatte gata i Oslo er Biskop Gunnerus gt som går over i Schweigaards gt. Hvis det eksisterer en mur i Oslo er det akkurat her. Døde innadvendte fasader på fengselsaktige bygg. Barcode med sine slanke bygg i nordsør-retning er jo kroneksempelet på hvordan det kan bygges høyt og tett rundt kollektivknutepunkter uten å ødelegge for trivselen på gateplan. Heldigvis foreligger det storslåtte planer for å både rive det lave postbygget og Galleri Oslo. Hvis byplansjefen Ellen de Vibe også får realisert planene for å omgjøre Nylandsveien til Oslos High Line, åpner du inngangen til området og skaper attraktive gatestrøk som bokstavelig talt kan mate Grønland med store folkemengder fra Grünerløkka.

ill: MIR/KLP. Det lave bygget i midten – CrystalClear -er tegnet av C.F.Møller/Jarmund Arkitekter. Slik kan området snart se ut.

Slipp Botsen fri. Grønlandsleiret – hovedgata i byen vår i følge Don Martin – fungerer på sitt sjarmerende og småkaotiske vis allerede. Men som Anne Beate Hovind påpeker i en FB-post på siden sin: Gi Botsen til byens befolkning. Lag et multifunksjonelt kulturhus. Da etableres det en attraksjoner i hver enda av gata, og Grønland bindes sammen med Gamlebyen. Et multikulturhus i gamle Botsen vil skape et pit stop for gående og syklende, og bevare lavterskel-tilbud i et ellers gentrifisert Grønland.

Riv gjerdene. Den nygamle bebyggelsen mellom Tøyenbekken og Platous gate er nitriste greier. Første gang jeg gikk her lurte jeg på om Grønland Politistasjon hadde utvidet. Det går bare ikke å bo i byen og samtidig mure seg inne med gjerder. Å plassere leiligheter i førsteetasjene skaper også  semiprivatiserte soner der folk som er på innsiden ser mistenkelig på folk som er på utsiden. I tråd med at hele Grønlands rustes opp må gjerdene fjernes i takt med åpningen av hele området, og det bør etableres utadrettet virksomhet i førsteetasjene.

Bekymringsmeldingen er knyttet til de nye byggene som er/under oppføring i Schweigaards gt opp mot Oslo gate. Byggene er like høye, like sidrumpa, og like lukkede. Det hadde vært langt mer å foretrekke at de hadde blitt oppført som enkeltstående punkthus med utadvendt virksomhet langs alle de fire gulvflatene. Den lyse og luftige resepsjonen til Bane Nor-bygget peker egentlig nese til gata, og i de to oppførte byggene er det kun en kaffebar – som dessverre ikke har adgang fra gateplan. Du må opp trappa til den semiprivatiserte plassen mellom byggene, og dette skaper usikkerhet. Er det en kaffebar for alle eller kun de ansatte? De to byggene som er under oppføring har lave førstetasjer – normalt ikke bra fordi det vanskeliggjør aktive fasader, og ser ut som en-bruker kontorbygg ingen lenger etterspør. Det positive er at det kun planlegges kun 25 parkeringsplasser for bil til 1200 ansatte.

Oslo er en liten storby. Fordelen med det er åpenbar. Straks man aner tendenser til nedslitte områder, monteres heisekranene og gravemaskinene rigges av offensive utviklere. Samtidig sørger en kritisk offentlighet for at prosjektene ikke bærer galt avsted. Det er på tid at beboerne på Grønland og Gamlebyen tar til gatene og lar sin røst høre. Planene for nok et anonymt kontorbygg på den gamle busstomta i Schweigaards gt. bør ikke la seg realisere uten motstand.