Montebello-dialogen kan bli et best practice-eksempel på medvirkning i planprosesser.
I en veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for økt medvirkning i planprosesser, blir det slått fast at medvirkning utover Plan- og Bygningslovens minimumskrav kun skjer i 5% av tilfellene. Den omfattende medvirkningen som Husebyplatået AS og PURE Consulting har lagt opp til er ambisiøs, og gjort riktig kan den danne mønster for alle planprosesser i Tigerstaden. Det er derfor nødvendig å følge denne planprosessen tett, både som deltaker og årvåken observatør.
Første omfattende workshop om utbyggingen av Montebello – eller Husebyplatået som selskapet bak kaller området – ble unnagjort tir. 26.4. Ca 30 personer var samlet på workshopen. Bydelen var der, Bymiljøetaten, Ruter, flere rådgivende ingeniører. Mange eksperter. Alle var der. Bortsett fra naboene, minus meg. De to velforeningene i området: Montebello Vel og Husebyåsen Vel var invitert, men skyldte på at workshopen ble holdt på dagtid. Siden jeg kjenner opptil flere av de som sitter i disse styrene, vet jeg at dette ikke er hele sannheten. Men velforeningene får en ny sjanse til å delta på utvalgte kveldsworkshop´er. For deres skyld vil jeg håpe at de griper denne muligheten med hender og føtter. Riset bak speilet er stort: Hvis de ikke stiller, vil jeg hevde at jeg snakker på vegne av alle naboene, hehe.
Velforeningene har foreløpig valgt full konfrontasjon (se forøvrig brev fra de to velforeningene her), og håper at planene for utbyggingen av Montebello blir lagt i en skuff, fordi planene er overdimensjonert i henhold til den vedtatte Kommuneplanen. MEN. Som Aftenposten skriver i dag så har byrådet i forslag til revidert kommuneplan – etter en omfattende jakt på over 120 stasjonsnære områder – plukket ut Montebello som en av fem stasjoner som tåler høyere utnyttelse. Montebello er plassert i kategori A, som vil si at det foreslås en tomteutnyttelse på opp mot 125 prosent. Utviklingen av området ved Montebello T-banestasjon kommer like garantert som gudstjenesten søndag morgen. Det er på tide å jobbe med prosjektet og forandre det fra innsiden framfor og slåss mot den politiske viljen.
Jeg deltok i en gruppe kalt “Tilkoblet”. Montebello er en egen øy der både Ullernchaussen i syd, dype kløfter, T-banespor, og bratte hellinger vanskeliggjør en tilkobling til omkringliggende områder. Sykkelstiene er også fraværende, og gjennomgangstrafikken på smale veier er ofte hasardiøs. Vår gruppe bestående av Bymiljøetaten, Ruter og Sweco skulle se på hvordan den totale trafikkmengden skal øke minst mulig. Vi ble raskt enig om å minimalisere privtbilisme på Husebyplatået. Alle reiser bør tas med gange, sykkel (elsykkel-pool ble spilt inn) eller T-bane. Privatbilismen søkes løst ved å etablere en elbil-pool som skal gjøres tilgjengelig for alle beboerne. På befaring foreslo representanten fra RUTER å legge en gang- og sykkelvei rett på nedsiden av T-banesporene slik at krysningen opp til Njårdhallen (områdets knutepunkt på mange måter) kan foregå raskt og smertefritt. Gjennomgangstrafikken i Husebybakken ble også foreslått stengt, og de mange bilistene som parkerer i Noreveien og nedre Husebybakken (pårørende, besøkende eller ansatte ved Radiumhospitalet, Oslo Cancer Cluster eller Ullern vid. skole) må løses på en mer elegant måte.
Om disse innspillene havner i sluttdokumentet gjenstår å se. Men blir de gjennomført vil det bedre den trafikale situasjonen i området radikalt. Også for surpompene i velforeningene som ikke vil delta. Et annet viktig punkt ble dog hengende i luften. Jeg spurte i plenum om vi også kunne mene noe om tetthet og høyder, siden det er der konfliktene mellom områdets beboere og utbygger ligger. Prosjekterende arkitekt fra White svarte noe ullent på dette, men leder i PURE sa i etterkant at vi selvfølgelig også kan mene noe om høyder og tetthet. Først da snakker vi reell medvirkning. For da kan utbygger presses til å vise økonomien i prosjektet, og gjøre regnestykkene sine transparente.