Hvem teller vel de tapte slag på seierens store dag, tenkte antageligvis byrådsleder Raymond Johansen da han ble tvunget til å akseptere byggingen av nye Deichman. Som han selv antydet på pressekonferansen forrige onsdag hadde han mest lyst til å selge hele bygget. I politikken handler det meste om det sekundære. Det betyr at hvis du taper det første slaget, har du større sjanse for å vinne det andre slaget. Ikke minst fordi de som vant i første runde antageligvis fremdeles befinner seg i den lyserøde seiersrusen. Derfor er det überviktig for alle bibliotekvennene å holde guarden oppe. Byrådet har forpliktet seg til å reise bygget uten endringer, men i praksis blir det et merksnodig altmuligbygg som også skal tilby bibliotektjenester.

Notatet Raymond har bestilt av Kultur- og Idrettsbygg er et iskaldt dokument. Det dissekerer bygget og holder de ulike bitene opp mot operasjonssalens iskalde lys. Opptil 40% av bygget (7500 m2 av totalt 19700 m2) skal vurderes til utleie. For et bygg som er tegnet og tenkt for en bruker – Deichman – med en funksjon – være et utadrettet folkebilbiotek – kan dette fort bli en usmakelig lapskaus.

Notatet fra KID er den tynneste suppa som noen gang er kommet fra kommunen. Hadde det enda vært en spiker oppe i der, kunne vi snakket om spikersuppe. For at notatet skal bli på hele tolv sider, må notatets forside regnes med, samt inkludere en innholdsfortegnelse. De tre alternativene til dagens bruk presenteres med tekst på tilsammen litt over en en A4-side. Total tekstmengde er omtrent på lengde med en kronikk, og har ingen avveininger eller begrunnelser utover at fjerde- og femte etasje dessverre henger sammen med en utkragning, så de må sees under ett.

Notatet er kjemisk renset for bibliotekfaglige begrunnelser eller betraktninger, og reduserer bibliotekets framtid til enkle kalkulatorøvelser som selv syvendeklassinger hadde gjort med større finesse. To av alternativene (alt 1 og alt 2) lar private eller offentlige aktører rappe førsteetasjen. Jeg har da et spørsmål til KID og Raymond. Hvor mange hovedbibliotek i verden gir bort førsteetasjen sin? Det er jo nettopp adgangen til gateplan som forbinder biblioteket med byen og de potensielle brukerne. Førsteetasjene representerer bibliotekenes hjertefunksjon. Den umiddelbare kontakten mellom biblioteket og Oslos innbyggere skjer på gateplan. Kanskje Raymond og hans rådgiver Gro Balas har sett for seg et helt nytt konsept: Bok i butikk. Postkontorene har jo i mange tilfeller flyttet inn i dagligvarebutikken. Kan ikke bøkene også gjøre det? Kjøp rullekake til 1 krone, og få en bok av Unni Lindell på kjøpet.

Videre har notatet ingen betraktninger om hvilke aktører som passer inn. På onsdagens pressekonferanse snakket Raymond Johansen om bibilotekutdanninga på Høyskolen, en stadig rødere Geir Lippestad stotret noe om kino og kafe. På spørsmål om byggets vanskelige utforming, sa en eplekjekk byrådsleder at det bare er å sette opp lettvegger. På spørsmål om hvem som skal stå for utleie svarte Raymond at det er kommunen det. Da snakker vi most likely Kultur- og idrettsbygg. Og ingen kritikk av KID, de gjør så godt de kan og blir bedt om, men det finnes ikke en sjel på det kontoret som har den kompetansen som trengs for å få Deichman til å bli et velfungerende flerfunksjonelt bygg.

Men verre skal det bli. Deichman som skal bruke bygget er helt avstengt fra prosessen med å finne alternativ bruk av bygget deres. På s.2 i notatet står det eksplisitt at Kulturetaten – som Deichman ligger under – ikke har vært involvert i arbeidet. Man skulle tro at de som har en egen spesialgruppe på fremtidens bibliotek som har tenkt, drømt og spist Deichman i mange år blir trukket inn. Men neida. Her kommuniserer Raymond direkte med Kultur og idrettsbygg. De som har skoen på vet hvor den trykker. Hvem er best egnet til å finne aktører som kan passe inn i framtidsbiblioteket? Jo, det er Deichman det.

Bystyret skal behandle byrådets ønske om å leie ut inntil 40% av bygget på sitt siste bystyremøte før jul. Det må bystyret takke pent nei til. Mer enn noengang trenger vi Deichmans Venner. Vi vet at Deichmans Uvenner er på hugget, da må byens befolkning og Deichmans brukere samle seg. Av Oslos befolkning på 656 614 innbyggere (1.10), vet vi foreløpig at det bare er Gro Balas og hennes barnbarn som ikke kommer til å bruke nye Deichman. Da må vi resterende 656 611 Oslofolk på banen for å sette Deichman fri.