Først fargelære, hvis noen lurer på hva jeg skal stemme. Blander du gult og blått får du grønt. Grønt er altså en sekundærfarge. Det er en viktig observasjon i forhold til denne bloggposten. Finnes ikke noe rødt i grønt. Min urbanisme derimot er lilla. Like deler rødt og blått.
Så til poenget: Som fritenker er det viktig å kaste lys over det som enda ikke er tenkt. Jeg mener bestemt Høyre begår en amatørmessig tabbe når de nekter å forhandle med MDG etter valget, når MDG har signalisert at de gjerne går i forhandlinger med Høyre, og allerede har kasta eiendomsskatten i potten. For et pragmatisk og liberalt parti er det først etter forhandlingene at man kaster kortene, ikke før. Det vitner om en dogmatisme som er veldig lite urban. Høyres uforståelige standpunkt kan være av taktiske grunner for å skjerme V. Eller det kan være at Blazer-Høyre bestemt mener at MDG er fordekte SV´ere.
Hvis man setter Oslo under lyset, og prøver seg på å analysere fram hvilke alternativer som både gir den beste politikken, den største gjennomslagskraften og det sterkeste lederskapet for Oslo, bør man starte med alternativene. Uten å være spåmann vil de to mest sannsynlige alternativene etter mandagens bestå av R + SV + MDG + Ap eller H + V + Krf + MDG. Dessverre ligger det an til at Ap og H gjør et skikkelig midt på treet- valg, slik at koalisjonene må forhandles fram, og at mye av lederskapet ligger i koalisjonen og ikke hos verken Ap el. H.
Kombinasjonen R + Sv + MDG + AP er oppskrift på kaos. Ap er gode på nasjonalpolitikk, men har vandret så lenge i skyggenes dal her i Oslo at de må starte på scratch. Å få grønnskollingene i MDG inn som største koalisjonspartner og med SV og Rødt som nissene på lasset, skaper ikke verken styringskraft eller hallelujastemning. Det vil gi langt mer trygghet at MDG går inn i den allerede etablerte koalisjonen H + V + Krf. Der kan de bekle nøkkelposter og gjøre dagens byregjering grønnere som nettopp Aftenpostens leder heier på.
Fordelene med å spleise H og MDG kan summarisk oppstilles i nøkkelpunkter:
1. Det viktigste først. Frp henvises til bøttekottet og skammekroken. Det er mange som holder seg for nesen når de stemmer H eller Høyre light-partiet V pga. Frp. Ikke minst etter Syriakrisen har Frp vist at de ikke har noe hjerte. Mange jeg kjenner som er trofaste Venstre-velgere stemmer heller MDG i år pga Frp. Det er paradoksalt at hadde Trine S. Grandes utgave av Oslo Venstre ikke låst seg til Høyre, hadde manøvreringsrommet til MDG vært langt mindre.
2. Byrådet blir grønnere. Høyre har ambisjoner om bli Europas miljøhovedstad. MDG kan hjelpe dem til å bli det. Er det på et område MDG har troverdighet er det jo nettopp på grønne byer. H får mao drahjelp for å bli det de allerede har vedtatt.
3. H trenger et omdømmeløft. Jeg traff en hyggelig arkitekt på en debatt jeg arrangerte denne uka. Hun bodde på Bygdøy. og ila samtalen som selvfølgelig handlet om valget, sa hun veldig presist: Det er jo ikke slik at man nødvendigvis er ond fordi man er ressurssterk. Men dagens utgave av Høyre har noe kjølig, distansert og snobbete over seg. Dette kan jeg si fordi jeg savner Erling Lae i Oslopolitikken, men poenget her er: Det er fullt mulig å være klok, seriøs, stødig og alle de andre honnørordene som Høyremennesker bader i, men hva hjelper det hvis du ikke viser hjertevarme? Eller humor? Eller følelser?
4 . Oslo trenger ny gass. MDG har på en eller annen uforståelig måte truffet tidsånden. At økofantaster – som mener at Norge nådde peak hour i 1981 før jappetiden og deregulering, privatisering og faen og hennes oldemor – klarte å fange tidsånden, er muligens uforståelig, men likefullt en realitet. Det er noe Obama-aktig og time for change over MDG i Oslo. Det ville vært viagra for styringstrette Høyrepolitikere og bli utsatt for en virvelvind av grønn change.
5. MDG´s troverdighet står på spill. Det er mye som står på spill for MDG når de nå stormer inn i bystyrene. Hvis de ikke klarer å sannsynliggjøre at de er blokkuavhengige som de så hellig bedyrer at de er, dumper de ned som en møllspist skinnfell mellom Rødt og SV. Der er det trangt. Og da stikker tidsånden på sin hvite ganger kjappere en svint.
Godt valg, kjære Oslofolk!
Hei,
Hvis MDG hadde vært opptatt av miljø- og ikke symbolpolitikk, eller med andre ord, hatt bedre kunnskap om årsak og virkning, hadde de kunnet være en fantastisk tilvekst i Oslopolitikken. Dessverre så har presteskapet i MDG hengt seg opp i negative vekstmål og såkalt grønne lunger.
De har to gode bypolitiske saker. Det er kollektivtrafikk og sykkelveier. Dette er enkelt.
Deretter så viste MDG i Bjørvika-drakampen, at når det kommer til byutvikling er de grønne av typen “alt som ikke kan gro planter, er ondt”. Dette senterparti-draget over byutviklingspolitikken deres gir ingen mening, verken for effektivitetsmål eller klimamål, som i mange henseender er to sider av samme mynt. En tettere by med flere innbyggere er den mest effektive boformen vi har. Effektiv betyr mindre utslipp pr hode. Det betyr også økonomisk vekst (!) Det betyr mer kollektivtransport, mer gange, mer sykling. Det betyr attraktive, urbane miljøer som virker som en magnet på kreative, på høyt utdannede, unge foreldre, ja til og med på utlendinger! MDG, hvor er omsorgen for bymiljøet? Ikke plenmiljøet på Etterstad, men bymiljøet..
Oslo må finne seg selv i byutviklingspolitikken. Man har en tendens til å komplisere spørsmålet om bolig- og byutvikling til det ugjenkjennelige, ofte i særinteressers tjeneste. Sålenge man bygger høyt (6-8 etg) og tett i kvartalsstruktur i sentrums randsoner, typisk Ensjø, Hovin, Løren og så videre, bygger man både attraktivt, effektivt og grønt. Man kompenserer for det åpenbare underskuddet av urbane leiligheter; man gir Osloarkitektene kilometervis med nye fasader der de kan boltre seg og man transformerer Oslo fra en småkjip provinsby med leppestift på til en by av europeisk format med et stort, dunkende hjerte. Ambisjonen må da være at minst en halv million mennesker skal bo i indre by innen få år! Hage-fanatikerne og forstads-middelmådighetene skal få hele resten av Norge å boltre seg i. Det er på tide at vi urbane hever stemmen og sier at, Oslo, den byen er vår. Det er på tide at vi hevder vår rett og sier at av alle livsstiler og boformer, er det storbyen vi har minst av i Norge. Det er om denne kampen i mangfoldets navn står, og la oss heller ikke glemme at med fantastiske infill i den gamle indre byen og med Barcelona-tett utvikling av den nye, indre byen vil vi ha plass til tusener på tusener av flyktninger. Hvor er visjonene, MDG? Høyre? Planviljen? De gamle boligutviklerne må filleristes. Kartet må tegnes på nytt.
Utviklerne og deres arkitekter har tross til dels vanskelige forutsetninger håndtert prestisjeområdene i Bjørvika og på Tjuvholmen med bravur, tross et par uhederlige unntak. Her kunne de nesten ikke trå feil, selv om man likevel har klart akkurat det i enkelte områder, spesielt på Sørenga og i indre Bispevika. Nok om det. Utenfor CBD fortsetter derimot de gamle boligutviklerne med sin trofaste drabantbyoppskrift, som har herjet Oslo de siste 50 årene. Jeg snakker om tårn i parker, veier istedenfor bygater og en arkitektur og byggform som i urban kontekst ikke ligner grisen. Her lider byen av manglende reguleringsvilje hos planmyndighet og deretter manglende politisk engasjement i bystyret. Hvilke partier kan overbevises om å ta utviklingen av Ensjø på alvor? Her er vi i ferd med å miste bygater og byområder som alle var enige om skulle ha et urbant preg. Hvor er MDG her? Burde ikke de som miljøpartiet over alle miljøpartier legge til rette for at flest mulig skal kunne bo i Oslo indre by, med fantastisk tilgang til både kollektivtrafikk og sykkelveier? Hvorfor dette evinnelige pratet om grønne lunger, som vi har en overflod av i Oslo, og hvis konnotasjoner er så ubetinget positive at det ikke lenger stilles faglige krav til å lage byparker som faktisk fungerer. Det er jo ingen som vil “henge” ved Kongsbakkeallmenningen, like lite som folk vil henge i “sentralparken” på Sørenga, like lite som folk henger mellom blokkene i Groruddalen.
Oslo trenger vekst: økonomisk vekst, befolkningsvekst og kollektivtransportvekst. Jo flere som bor i Oslo, desto bedre er det for klimaet. Desto bedre er det for humøret og innovasjonen. MDG har fanget en tidsånd, men fordi vi ikke har tradisjon for å tenke byutvikling, klarer de fleste ikke å sette ord på den omsorgen byen og dets fellesskap trenger, for at vi skal klare å realisere de heftige drømmene vi har om et moderne, varmt og grønt samfunn. Jeg er overbevist om at mange i Oslo ønsker en større, bedre og mer attraktiv by – ikke flere umotiverte plener. Ja, bygg for all del trær i gatene og byparker av kvalitet, følg yin yang-prinsippet med mikrogrønne elementer i det urbane landskapet og parker innimellom bygatene (tenk Grünerløkka-parkene, tenk Central park), men værsåsnill MDG, sett dere ned, dropp alle symboler og begynn å tenk. Tenk årsak og virkning, tenk urbant og tenk stort. Det er det som til syvende og sist vil tjene klimaet.