(Dette er en skriftig rekonstruksjon av et lengre innlegg holdt for en nettverksamling med mye fintfolk på Lyngnasæter i Hadeland 3.6)

For å svare på spørsmålet først. Hadeland er Osloregionens Obo. Obo´en er et gammelt treblåserinstrument og har mer karakter enn f.eks. klarinetten. Lyden er mer nasal, men enda viktigere: Obo´en er en av de melodiførende instrumentene i et orkester. Både beliggenheten og historien gjør at Hadeland kan spille en liten, men tydelig rolle i Osloregionen.

Hadeland er i dag det sorte hullet i Osloregionen. Området nordøst for Oslo er nærmest usynlig. Da bortsett fra alle i Oslo som enten har hytte på Mylla eller de som tar skibussen for å gå med sola inn til byen en vakker vinterdag. Dette skyldes først og fremst en elendig infrastruktur. Gjøvikbanen er den eneste togstrekningen der NSB nærmest lover forsinkelser på sine hjemmesider: “Gjøvikbanen er over 100 år, og var opprinnelig en tømmerbane. Alder på banen, svinger og eldre materiell gjør at driften er utfordrende, og at regularitet og punktlighet ikke er en selvfølge”. Snitthastigheten til toget er ikke stort raskere enn T-banen. Mangelen på befolkningsgrunnlag gjør at det heller ikke er lønnsomt å ruste opp banen. I Hadeland er det en historsk sterk grendestruktur, som gjør at de færreste bor i knutepunktene som stoppestedene utgjør.

Foto: Lunner stasjon

Kvaliteten på Riksvei 4 er heller ikke spesielt oppmuntrende. Det er fascinerende hvordan gravitasjonskraften mot Oslo sentrum gjør at verken Oslo eller Nittedal kommune gidder å bygge ut riksveien nordover. Fra Grorud til kommunegrensen er det tofelts vei, og det skal ikke mange gamle menn med hatt på veien før det blir propp. Tilsvarende har Akershus fylke og Nittedal kommune valgt å fokusere på veistrekningen fra sitt Rådhus langt sør i kommunen og ned til veikrysset på Gjelleråsen. Her kommer vi inn på det som kan virke som Hadelands største problem. Fraværet av framoverlente politikere på Stortinget som sitter i samferdelseskomiteen og som kan drysse veimillioner og togskinner fra Gjøvik og ned til Oslo. At Gjøvikbanen foreløpig er en blindtarm som ikke er koblet på det bredere tognettet, f.eks. ved Lillehammer, hjelper heller ikke.

Hadeland er også en unaturlig konstruksjon. Den store utpendlingen fra ikke minst Lunner, men også Jevnaker til Oslo, gjør at disse to kommunene mer eller mindre er en integrert del av den funksjonelle Osloregionen. Gran kommune er i sterkere grad seg selv nok, med langt mindre både inn- og utpendling. Samtidig er det senteret på Gran som er det naturlige regionsenteret i Hadeland. Der har dere til og med pizzabuss. Alle funksjonelle regioner trenger et senter som regionen kan vokse ut fra. Gran er herved senteret i Hadeland. Hvis dere tre kommuner velger å slå dere sammen, har dere også løst problemet hvor storkommunens rådhus skal ligge.

Hadeland  har i altfor lang tid vært seg selv nok. Det kommer muligens av den historisk sterke bondekulturen der bøndene stort sett må se ned på sine egne støvler for og ikke trøkke på noen enorme kuruker. Løfter dere blikket ser dere en Osloregion på 2,2 millioner mennesker som beveger seg på kryss og tvers av regionen for å bo, arbeide eller rekreere. Foreløpig er dere for dårlig integrert til å få deres andel av den etterhvert store og slagkraftige regionen. Den gode nyheten er at det går godt for Hadeland, så fremt det går godt for Oslo, men den dårlige nyheten er at dere ikke blir vurdert som lokasjon for verken å bo, arbeide eller rekreere for andre enn de som allerede kjenner til Hadeland. Jeg vet f.eks. at det er skiføre her på Lyngasæter når krokusen blomstrer i Oslo. Hvorfor i all verden skal Oslofolk behøve å dra til Sjusjøen når Lyngasæter er drøye en time unna?

Det funksjonelle boligmarkedet i Osloregionen er relativt entydig. Når familier i Oslo får sitt andre barn trekkes de automatisk til fredelige pletter med mye grøntareal. Oslo taper hvert år barnefamilier i hopetall til Akershus. Hvorfor kan ikke disse like gjerne flytte til Harestua, Grua eller Roa? Og husk at det er barnefamilier der begge foreldre er i jobb som er kommunenes gull. Og de skatter til kommunen der de bor, og ikke der de jobber. Så lenge bedriftsbeskatningen er statlig er det mindre viktig å jage nye arbeidsplasser.

Foto: Gran sentrum. Tendenser til bydannelse, om enn spredt og bilbasert.

Oppskriften for hvordan dere skal spille Obo´en i Osloregionens orkester er derfor oppsummert: Nyere bebyggelse bør legges rundt kollektivknutepunktene så det blir lettere å forsvare opprustning av Gjøvikbanen. Dropp alle former for identifikasjon med Oppland selv om dere ligger i Oppland fylke. Søk gjerne overflytting til Akershus eller jobb for at det nasjonale nivået legger ned fylkene og oppretter store regionkommuner. Legg alle eggene deres i hatten til Osloregionen og få til et mer integrert samarbeid med de to millionene som er deres naturlige naboer. Bli flinkere til å synliggjøre dere selv i Oslo. Hadelandpatriot Rune Resset har tidligere anbefalt å lage en Hadelandambassade på Oslo S. En utmerket ide der gode ambassadører viser veien til Gjøvikbanen. I Kongsvinger har de bla. leid Rockefeller for en kjempefest for sine utflytta sambygdinger og traktert dem med elgkjøtt. Profiler Lyngasætra som det nye Sjusjøen, og ikke minst. Sørg for at den mentale avstanden fra Oslo til Hadeland blir mindre. Så lenge det eneste Oslofolk forbinder med Hadeland folkene som står ved elvebredden og vinker Ha Det i historen om Professor Drøvel, får dere ikke tilførsel av den enorme kraften som for tiden er under oppseiling i regionen vår.

Med denne nettverkssamlingen har dere fått deres første Hadelandambassadør som ikke er knyttet til regionen. Jeg skal heretter vie deler av mitt liv til å få Hadeland til å blomstre og få den anerkjennelse regionen fortjener.