– Det bor en Hermansen i oss alle. Spørsmålet er ikke om man skal godta eller forkaste Hermansen, men i hvilken grad man skal tørre å slippe sin Hermansen løs.” Advokat Hermansen.
Foto: Harald Medbøe (byoriginal.com)
Peder Gunvold Hermansen (1910-1993) kom til Oslo som ettåring, og vokste opp som et veltrent skolelys. Han tok juridisk embedseksamen i 1942, og bilder av han fra den tiden viser en pen, velkledd herremann med briller og velfrisert kort hår. Allerede som 20-åring gikk han med hatt fra Christiania Hattemakeri og skreddersydd dress. Ved krigens slutt levde den anonyme juristen et anonymt liv på Godlia og senere Lilleberg med kone og to barn. Ekteskapet gikk over ende, og han flyttet ut i 1957, året etter at Hermansen ble innlagt på sjette avdeling ved Ullevaal Sykehus for første gang.
Hermansen traff sin store kjærlighet – Elvira Nathalie Andersson – på Dikemark noen år senere. Da Elvira dør etter kun tre år, er det noe som også dør i Hermansen. Fra hans bolig i høyblokkene på Bøler blir antrekkene mer og mer teatralske og livets hans blir en maskerade. ”En dag kunne han dukke opp som sjørøver med rubin i øret, det neste som cowboy eller sjeik. Eller bankraner, kosakk eller engelsk politimann” som Even Saugstad skriver i boken Byoriginaler.
Menneskene på Bøler elsket sin fargeklatt. Som det står skrevet i Bølersangen: ”Hvor finnes det advokater/med stråhatt og bonjour?/En herremanns teater/hvor det spilles med bravour./Det er på Bøler min venn.”. Forfatteren Tove Nilsen som vokste opp i naboblokka kan ikke erindre at noen snakket nedsettende om han. Som lokalentusiast hadde Hermansen andelsbrev i Bøler samfunnshus og var en aktiv deltaker i Bøler Arbeiderpartilag, og på Samvirkelagets årsmøte. Alltid drikkende det samme, en halv kopp kaffe ispedd store doser ketsjup.
For oss som vokste opp i strøket ble den lange T-baneturen til og fra byen en ren fest hver gang Hermansen dukket opp med sine akrobatiske ablegøyer: ”Det er ikke i klærne jeg har min force – styrken ligger i sjelen og fysikken.” T-baneturner´n gjorde øvelser de færreste gjør etter han.
I ett av sine få intervjuer sa han til Dagbladet i 1983: ”Som gammel jurist er jeg mest opptatt av å finne et smutthull – i tyngdeloven”. Selv om Hermansen frivillig tok narrens rolle var han tilsvarende tydelig på at narren er den eneste som aldri blir narret. Han kunne også spille rollen som normal, men det var det mest slitsomme for da måtte han ”undertrykke alle sine sider som ikke stemmer med det rolleheftet man har fått utlevert”.
”Peder Gunvold Hermansen døde 12. Juni, 83 år gammel. Seks uker før sin død var han offer for blind umotivert vold fra en kriminell, noe som sannsynligvis forårsaket hans bortgang”.
Denne teksten er inspirert av Even Saugstads ”Byoriginaler og personligheter i Oslo” (Frie Fuglers forlag 2008).