Debatten om det nye regjeringskvartalet har løpt avgårde og endt på ville veier. Det har ikke manglet på kritiske kommentarer om at byggene i forslagene er for høye, står for tett eller mangler monumentalitet. Som bygeograf vil jeg anføre tre innvendinger mot denne kritikken.
For det første. Områdene rundt det gamle regjeringskvartalet fungerte katastrofalt dårlig. Rommene rundt Trefoldighetskirken og Deichmanske var for noen år siden Oslos farligste og totalt åndsforlatte. Ødelagt av Y-blokkas Østblokksjarme og Ring 1. Det var minimal bevegelse i Grubbegata etter at den passerte over Arne Garborgs plass nordover, og områdene der var nesten for slum å regne. I Oslosk forstand vel å merke. Det var få tverrgående forbindelser mellom Grubbegata og Møllergata, og det var kun dristige sjeler som beveget seg forbi Arne Garborgs plass under lokket på vei til og fra Youngstorget. Og plassrommene mellom Høyblokka og Akersgata var best egnet for folk som ventet på bussen, eller alkiser som ville sove ut rusen.
ill: Fra forslaget RakRygg. Utsnitt av den nye plassdannelsen fra nord. For Y-blokkfetisjister er det verdt å legge merke til at Picassomaleriene er bevart til høyre i bildet.
For det andre. La meg først slå fast at Statsbyggs presise rammer (nedfelt i Rom- og Funksjonsprogrammet) for de syv forslagene som nå foreligger er forbilledlige når det gjelder byrommene. Det åpnes et nytt og storslagent byrom med kombinert plass og park i det som nå er Johan Nygaardsvolds plass og Regjeringsparken. Antageligvis inspirert av LPO´s forslag i første runde. Det åpnes for et felles bygulv som omrammer alle de nye byggene. Grubbegata blir endelig en pulserende og bilfri bygate. Ikke nok med det. Området trekker et inviterende parkdrag fra Arne Garborgs plass og ned mot Hammersborgs torg. Områdene mellom Grubbegata og Møllergata perforeres. Og som en bonus: Byens styggeste bygg – KFUM-bygget – blir jevnet med jorden slik at Stortorgets Gjestgiveri endelig kan puste igjen. Takket være Riksantikvaren så blir det også åpnet rundt Møllergata 19 som igjen kommer til heder og verdighet. Med overbygging av ring 1 forsvinner en berlinmur av støy og eksos. Endelig kan regjeringskvartalet bli en naturlig del av bykroppen og ikke en kreftsvulst.
ill. Fra forslaget Akersryggen.
For det tredje. Er det et område i byen som tåler massiv utnyttelse er det akkurat her på Akersryggen. Når det gjelder siktlinjer: Nede fra Youngstorget har du aldri sett over Høyblokka og Møllergata 19. Fra Akersgata har du heller aldri sett forbi høyblokka eller misfosteret som huset bl.a Næringsdepartementet: Et malplassert Galleri Oslo-bygg som med sin øst-vest utstrekning effektivt stengte for alt som heter gjennomstrømning og bypuls. Tenk dere å sitte utenfor Internasjonalen en lat sommerkveld og se høye bygg etablere en perfekt kulisse for Møllergata 19. Forslagene kommer til å føre til en massiv oppblomstring av Youngstorget. Merk mine ord. Når det gjelder bygningsmasse: Byggene som ligger mellom Grubbegata og Møllergata er/var veldig bob-bob med lav bevaringsverdi. Kanskje noen vil savne de skjeve treplankene på Justisen, men det er lenge siden denne delen av Møllergata var den pulserende Møbelgaten. Nå skal det etableres et tredje regjeringsbygg (der Y-blokka holder til) som skal konkurrere med Henrik Bulls art nouveau- inspirerte finansdepartementbebodde bygg fra 1906, og Høyblokkas brutale 1960-talls selvfølgelighet. Tre bygg som alle skal konkurrere med hverandre og framvise monumentalitet fra hver sin epoke innrammet av mange nye bygg mot øst.
Ill. Fra forslaget Vidsyn. Legg merke til at KFUM-bygget er borte og at Møllergata og Grubbegata blir gjenforent etter alle disse årene med skilsmisse.
Det eneste vi må passe på er at den nye regjeringsplassen/parken ikke blir for stor og for monofunksjonell. Når det ikke åpnes for utadrettede virksomheter i førsteetasjene, med unntak av en kafe (??!!) stiller det strenge krav til programmering av plassen og parken. Du får ikke sambatilstander av granittheller, noen trær og tilfeldig utplasserte benker. Tenk dere Rådhusplassen. Den fungerer dårlig bortsett fra når det er nyttårsfeiring, Mela-festival og VG-konsert. Det er her debatten bør starte og slutte når vi diskuterer det nye regjeringskvartalet.
Men de syv forslagene fungerer alle som et ypperlig utgangspunkt.
Det er godt for deg at du tror at du er den som virkelig vet hvordan en by skal være!
Hei Gudveig. Jeg har stor respekt for faget byutvikling og synes det er for mye synsing. Men jeg skal endre ingressen min. Har ikke behov for å karakterisere meningsmotstandere. Men hva synes du om forslagene til nytt regjeringskvartal?
Jeg synes artikkelen er riktig interessant.
Gudveig Du bør holde deg for god for spydige komentarer.
Hilsen Åsta