Det drar seg til på beste vest. Velforeningene på Montebello er i harnisk over den planlagte utbyggingen på Husebyplatået. Støynivået er så høyt at duren fra Ullernchaussen pent må finne seg i å spille annenfiolin.

ill. White Arkitekter. Det er lov å være sleip. Med dette fugleperspektivet blir de planlagte høyhusene kun små krusninger i landskapet. Hadde perspektivet vært i øyehøyde hadde byggene sett adskillig høyere ut.

Her er saken: Utbyggerne JM og Millarium vil ha rundt 700 boliger på den 51 mål store tomten (planområdet er dog 57 mål), og høyhus på opptil 16 etasjer. Et internt møte med Plan- og bygningsetaten ble avholdt 27.3 (alle innsendte dokumenter i saken vil legges opp her ), med planlagt oppstartmøte ultimo mai. Utbyggerne har engasjert Pure Consulting til å gjennomføre en bred medvirkningsprosess. De har invitert til første workshop 26.4. Allerede her kommer min første bønn til velforeningene: Ikke boikott denne workshopen. Jeg avsluttet nylig min master om medvirkning i planprosesser, og vet at medvirkning er vanskelig, og kan fort ende opp som skinninvolvering som utbygger kun bruker til å smykke seg med i etterkant. MEN dette vet ingen før medvirkningsprosessene er gjennomført. Det er også viktig at utbyggerne er tydelige på hvilke rammer som ikke kan endres. Utbyggere skal tjene penger, det skjønner alle, men de må være villige til å innpasse lokale hensyn selv om de økonomiske rammene også blir utfordret.

Billedtekst: Nå-situasjon. Bildet er tatt fra T-banestasjonen. Byggene i bildet er verneverdige og skal ikke rives, men kraftledningene forsvinner.

Medvirkningsworkshopene om Husebyplatået hadde også hatt større legitimitet hvis en nøytral tredjepart som Plan- og bygningsetaten hadde vært fasilitator, men skitt au. Medvirkningsprosessen er i hvert fall koordinert med Plan- og bygningsetaten. Jeg skal delta på den første workshopen og referere fra den etterpå. Dette er mitt utgangspunkt:

1. Husebyplatået er definitivt egnet for bymessig fortetting. Ingen småhus må rives som på Smestad og Nedre Grefsen. Og området ligger praktisk talt oppe på Montebello T-banestasjon. Området er dog ikke utpekt som verken kollektivknutepunkt, prioritert stasjonsnært område eller utviklingsområde i ytre by i Kommuneplanen. Men Montebello er nå en av de 124 områdene – inkludert alle stoppene som har skinnegående kollektivtransport- som nå blir særskilt vurdert i den pågående revideringen. Samtlige parter er enige om at området skal bymessig fortettes. Uenigheten går på graden av fortetting.
2. Den trafikale situasjonen må utredes og prioriteres. En ting er at utbyggerne bruker nærheten til T-banestasjonen som argument for å bygge høyt og tett, men da må de i praksis også tilrettelegge for at beboerne går, sykler eller reiser kollektivt. Småveiene i området er allerede sprengt, og situasjonen i Husebybakken er livsfarlig fordi alle SUV´ene som ikke vil stå i kø nedover Sørkedalsveien, kjører i 60 km/t nedover Husebybakken på vei mot Radiumhospitalet og Ullernchaussen. For oss som bor nedefor Husebybakken med små barn som går rett ut i veien (fortauet er plassert på den andre siden) er situasjonen allerede nå uholdbar.
3. Husebyplatået må planlegges som et bilfritt byliv-prosjekt. Dette kan fort bli den store nøtta. Ikke alle som bor på Montebello vil hevde at de bor “i byen”, forstått som sentrum. Hvordan vil markedet reagere på at området skal være bilfritt? Vil ev. kjøperne av leiligheter på Husebyplatået akseptere at de ikke skal ha bil? I tilfelle må det etableres sykkelverksted, elsykkel-pool, og til nød kanskje en bilpool for utenbys reiser.
4. Husebyplatået må etterstrebe å tiltrekke seg et bredt lag av befolkningen. Oslo er dårligst i Europa-klassen på det som fagterminologien kaller “affordable housing”. Vekstbyer sliter generelt med dette, men Oslo sliter mest. Her må det etableres et planning game der f.eks. utbygger kan få høyere bygg mot at noen av boligene “subsidieres”. Dette forutsetter større grad av pragmatisme hos politikere og planmyndigheter enn i dag.              To be continued