Jeg har sett mørket. Eller enda mer bokstavelig. Jeg har sett dritten deres i hvitøyet. Alt dere putter i dere eller skyller ned i dassen og avløpet, blir samlet opp og kommer via et gigantisk kloakkrør til VEAS ved Slemmestad. Anlegget kan rense 11 000 liter i sekundet (!), og håndterer over 100 millioner kubikk vann gjennom ett år. All kloakken til 600 000 personer fra Oslo sentrum og vestover havner her. Selv all kokainen bærumsfolk putter i seg blir fanget opp og analysert. Jeg vet plutselig mer om dere enn strengt tatt godt er.

Billedtekst: Hvem skulle ha trodd at den største utfordringen for trommelrasterne ved anlegget til VEAS er all maisen dere putter i dere til fredags-Tacoen. Kroppen tar ikke opp maisen, og sender den rett i filteret på Slemmestad. Der de gamle rasterne slet med Q-tipsen som kilte seg mellom dem, er det nå snus og mais som tetter dem.

Herrens veier er uransakelige. Hvordan jeg endte på dette renseanlegget ved Slemmestad er nesten en messe verdt. Men hovedgrunnen til at jeg endte opp der, skyldtes et foredrag jeg holdt på Avfallskonferansen i Tromsø og en hyggelig flytur med Bellonas sjefshjerne Olaf Brastad. Mitt spørsmål var hvor langt planleggingen av det grønne skiftet og overgangen til kortreiste sirkulære kretsløp er kommet? Det er mye preik om overvannshåndtering. Er vi i ferd med å bygge nye grønne bydeler der både overløpsvann og avløp behandles lokalt? Svaret – hvis noen lurer – er entydig: Aldri har mer vann blitt rensa på Slemmestad. Det grønne skiftet innenfor vann- og avløpshåndtering er foreløpig kun i hodet på De Grønne.

Nede i det underjordiske anlegget ved VEAS finnes det en plass som er døpt Albert Hall. Til ære for Oslos gammelordfører som dro dette i gang for å bli kvitt driten i indre Oslofjord. Allerede på 30-tallet var Indre Oslofjord tydelig forurenset. I årene etter krigen økte forurensningen av Oslofjorden raskt. Fjorden ble etter hvert lite tiltrekkende som rekreasjonssted for befolkningen. De verste områdene var de grunne fjordområdene i nærheten av Oslo, Bærum og Asker.

VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) ble opprettet i 1976 som et interkommunalt selskap i henhold til Kommuneloven, av kommunene Oslo, Bærum og Asker i den hensikt å bedre disse forholdene. VEAS skulle prosjektere, bygge, eie og drive renseanlegg og tilløpstunnel. Nå valfarter hele verden hit. Ingen steder på kloden renser de vann på så kort tid på så lite areal. Og ingen institusjoner – kanskje bortsett fra NASA – har lengre tidshorisont. Innen år 2100 har de allerede planlagt for en befolkning på 1,2 millioner ved en trinnvis utvidelse av det underjordiske anlegget. De som leter etter den lengste horisonten, må slutte å gå til SSB. Gå heller til VEAS.

Oslo har faktisk vår helt egen Slam´s ELYSE´ES. Kanskje ikke like lekker som hovedgata i Paris, men enda mer potent. Gateløpet mellom de enorme katakombene der vannet og slammet renses er egentlig hovedgata i byen vår. På høyre hånd nedover Slam´s ELYSE`ES renner det rensede vannet ut i fjorden igjen, og gassene som blir skilt ut sendes til Yara for å bli gjødsel. På venstre hånd renses driten ut av vannet, og slammet samles i gigantiske tanker og blir til VEAS-jord som blir sluset ut med trailere til bruk i kornproduksjon. Ikke så mye som et maiskorn blir oversett eller kommer på avveie.

Billedtekst: Her foredles dritten din før den blir matjord av edelt merke.

Hva er egentlig moralen i denne historien her? Egentlig ingen. Utover den smått sjokkartede oppdagelsen at noen faktisk kan spore hver eneste ting jeg putter i kroppen. Den pripne overlærer Margrethe Munthe ville mest sannsynlig hevet pekefingeren og sagt: Nei, nei, gutt, dette må bli slutt/ Ikke putte mais i tacoen. Moralen er kanskje at styrtregnet som oppsøkte vår lille by 6. august, var foreløpig siste dag de måtte stenge slusene, og kjøre regnvannet rett i fjorden ved Lysaker. Men disse dagene med ekstremvær kommer hyppigere og hyppigere. Desto mer behagelig er det å tenke på at Oslo´s hemmelige tjenester ute ved Slemmestad alltid er på vakt. Send en varm tanke til våre hverdagshelter under jorden som nesten bokstavelig forvandler dritten vår til gull.

Men den store moralen er egentlig denne. Alt henger sammen med alt. Ikke putt noe annet enn piipii, poopoo eller dopapir i WC´en. Alt annet havner i trommelrasteret. Og det kan du bare ikke leve med. At det var AKKURAT deg som tetta rasteret.