Oslos natteliv er for altfor viktig til å overlates til dagpolitikere som utelukkende er opptatt av hva som skjer i byen på dagtid.

Mange har fått med seg at Oslo har falt ut av topp-25 listen i det prestisjetunge magasinet Monocles årlige rangering. Nå behøver ikke det å bety allverden. Oslo har vært inne på listen i to år, da på hhv. 24 og 25de plass. Hvis vi antar at vi nå er vi 26de plass, så er ikke endringen spesielt stor. Selv er jeg skeptisk til Monocles kåring fordi den sier mindre om byenes kvaliteter enn medarbeidernes egne subjektive preferanser om hva de ser etter i en by. MEN, endelig kommer jeg til poenget her: Nattelivet kan ikke ses uavhengig av en bredere by- og næringsutvikling. Ett av kriteriene i Monocles kåring er f.eks. hvor lett det er å skaffe seg en matbit etter 22.00. Her skårer ikke Oslo høyt. Oslo har generelt et langt skritt å gå når det gjelder åpenhet, tilgjengelighet og profesjonalisering av utelivet.

Aller helst vil dagpolitikerne avskaffe natten. Det første dagpolitikerne i Oslo må skjønne er det fundamentale skillet mellom utesteder som kun pusher øl og sprit for å tjene penger, og de kulturbaserte utestedene som driver med by- og næringsutvikling. De stedene som jobber seriøst med content og som tiltrekker seg utenlandske storbyturister og Monocles utskremte. Rådhusets varsel om stenging av Fisk & Vilt og Blå viser hvor lite dagpolitikerne skjønner av dette skillet. Natten har historisk vært friminuttet til dagfolket som skal utagere for å gjøre seg klare for neste dags monotone arbeid. Redselen for at den skjøre mennesket skal utsettes for altfor store fristelser, har tradisjonelt gjort at dagpolitikerne viktigste verktøy er politiet som skal slå hardt ned på alle avvik.

Politiet i Oslogansatte igangsatte SALUTT-prosjektet i 2011. Salutt står for «sammen lager vi utelivet tryggere». Egentlig burde prosjektet hett VISD – Vi inndrar skjenkebevilgningen din. Dialog my ass. Politiet er kjempefornøyd fordi nattevolden er blitt mindre. Hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke gå enda lenger? Kan ikke dagpolitikerne like gjerne avskaffe natten? Da ville jo utelivsvolden vært lik null. Fra spøk til halvor. Politiets antiliberale nulltoleranse gjør også at kulturbaserte utesteder som Fisk & Vilt og Blå blir stengt. Før disse stedene kom var strøkene rundt Youngstorget og Brenneriveien blant de farligste i Oslo. Hånda i været alle som tror at disse strøkene blir mindre farlig hvis Blå og Fisk & Vilt stenger? Resultatet er kun at menneskene som lagde krøll på disse stedene forflytter seg til andre steder for å lage enda mer krøll, Oslos natteliv blir stadig mindre attraktiv, Oslos omdømme som Nord-Europas musikkhovedstad blir svekket, og utenlandske storbyturister får to færre grunner til å besøke Oslo.

Når får vi en sånn en i Oslo? Foto: Dag Erik Grøtnæs

Det er her nattborgermesteren kommer inn. Nattborgermesteren kom inn som begrep sånn røffly i 2003 da Rotterdam valgte sin egen Nachtburgermester. Ideen om en nattborgermester ble også lansert tidligere i sommer i Ballade. En nattborgermester skal gjøre flere ting. Nattborgermesteren skal være en samlende figur som har tillit både hos politiet og utelivsaktørene. Det er ikke utestedene som har oppfunnet de mange nattemenneskene som kun flyr om natten. Det er menneskelivets generelle forjævlighet. At utesteder fungerer som fjøslykta på møll har vi visst siden ølet ble oppfunnet. Men å stenge utestedene gjør bare at nattmenneskene forflytter seg til andre steder med dårligere kontroll. Politiet kommer alltid for sent, og som regel med feil virkemiddel; å stenge dørene. Det er mye viktigere å forebygge gjennom å skape et tillitsforhold mellom utelivsaktørene og politiet. Dette er en oppgave for Nattborgermesteren.

Nattborgermesteren skal samtidig jobbe for at deler av utelivet blir en del av byens totale by- og næringsutvikling. Både direkte: Storbyenes nattøkonomi er omfattende, men også indirekte: For mange unge folk er natten de kreative timene da ideer fødes, og prosjekter ser dagens lys. Å sørge for at Oslo får et uteliv som stimulerer de små grå, og tilbyr et variert og kulturbasert innhold er überviktig. Både for å stimulere pappen til den nye Kygo eller den unge med et nytt Steve Jobs-potensiale, som reker rundt i Oslos gater nattestid. Å sørge for at byens natteliv bygger opp under byens omdømme hører også inn under en nattborgermesters oppgaver. Det nytter ikke å brande seg selv som tolerant og mangfoldig, hvis samtidig politiet vil kvitte seg med utesteder som har en hiphop-profil fordi de tiltrekker seg det multietniske Oslo.

Tiden er overmoden. Oslo må snarest skaffe seg en nattborgermester. Hvis ikke kommer vi til å ramle lenger og lenger ned på all verdens kåringer over de mest attraktive byene. Til syvende og sist vil dette også ramme dagøkonomien vår.