Jeg besøkte Kongsberg nylig i anledning et folkemøte om sentrumsutvikling i regi av biblioteket og Laagendalsposten. Mitt innlegg fikk etterspill som det så fint heter, med opphetet debatt i avisspaltene. Her er en presisering av alt som må bli bedre i Kongsberg før byen blir attraktiv.

1. Næringslivet må settes i sentrum.

Kongsberg deler her den samme skjebnen med Stavanger. Byen har et et globalt attraktivt næringsliv som er fysisk lokalisert utenfor byen, og langt mer attraktiv enn byen. I Kongsberg betyr det at de mange besøkende til de utenlandskeide bedriftene både overnatter og spiser i Oslo. Verre er at mange velger å bo utenfor Kongsberg, og pendle inn. Kongsberg må i langt sterkere grad få næringslivet til å lokalisere seg i sentrum , eller i det minste øke samhandlingen slik at arbeidstakerne bruker sentrum. Byen må øke attraktiviteten ovenfor de høyt utdannede kunnskapsarbeidere. Du får ikke et attraktivt sentrum hvis de eneste som er der på dagtid er pensjonister som slår seg løs med både kaffe og vaffel.

ill. Sentrum et steinkast fra selveste Storgata

2. Elva som deler byen eller elva som byen deler?

Kongsberg deler den samme skjebnen som andre innlandsbyer som historisk hentet livskraften sin fra elva som går gjennom byen. Altfor ofte deler elva byen i to som en berlinmur. Kongsberg lider her samme skjebne som Kongsvinger der Glåmma farer i gjennom. En stri elv dundrer ukontrollert gjennom byen, og passasjene ned mot elva er uiltgjengeliggjort. I Kongsberg blir det ikke bedre av at Europaveien raser igjennom ved siden av elva, slik at du må krysse over veien, og passere brede steinvoller før du ser elva. Løsningen er like enkel som den er vanskelig. Elva må bli det byen deler, framfor å dele byen. Elva må bli selve byrommet. Drammen har klart det. Trondheim har klart det. Tilgjengeligheten til vannet må være fri. Trafikken må fjernes, og bebyggelsen må nennsomt kle elveløpet som urban ramme. Hvis man ikke klarer å lage et byrom med utgangspunkt i elva, vil Konsberg forbli delt, der to bydeler lever i parallelle verdener.

3. Kongsberg har ingen urbanitet. Naturen og de historiske byggene er ikke satt inn i en urban kontekst. Store deler av sentrumsbebyggelsen på østsida er noe tilfeldig ræl, og trebebyggelsen på vestsiden ser mer falleferdig enn livskraftig ut. Du skal ikke lenger enn et steinkast unna Storgata på østsiden før byrommene blir heslige. Bygg sentrum fra jernbanestasjonen og over mot sentrum vest. Konsberg har kvartalsstrukturen. Den må fylles med multifunksjonelle bygg på minst 6-8 etasjer, der bilene er plassert under bakken, og der alle byggene tilbyr utadrettede virksomheter i førsteetasjene.

ill: Utenfor Krona, Konsbergs nye agora

Det nye praktbygget Krona på vestsiden er kroneksempelet på et innadvendt bygg blottet for urbane kvaliteter. Tre fjerdedeler av bygget vender rompa si til byen. Monumentale bygg må ha mange innganger og utganger og spille opp til det gatelivet som skal utspille seg der. Selv inngangspartiet til Krona er forsøkt skjult. Det er jo foran dette bygget at Kongsbergs agora bør befinne seg. Her finnes det kun rifla betong, utpinte trebenker, og noen forhutrede sjeler som leter etter inngangen til bygget.