MDG fortjener ros og ikke kjeft for at de er prinsippfaste når det gjelder utbygging av nedre Grefsen.
Det drar seg til i Tigerstaden. Den tette byen vokser seg utover, og gjør seg nå klar til å begynne å urbanisere villaområder også utenfor Ring 3. Derfor er planene for urbanisering av nedre Grefsen avgjørende for hvordan byen skal vokse framover. Skal den høye og tette byen vokse innenfra og ut, eller skal utbygging i randsonen skje stykkevis og delt, der naboene får bestemme utviklingen? Alle er enige om at byen skal bli høyere og tettere, men ingen vil at det skal skje i akkurat deres områder. NIMBY (Not In My Back Yard)-holdningen i eplehagene er tigerstadens verste fiende.
Foto: KARL ANDREAS KJELSTRUP, NAB.no
Billedtekst: Verdt å bevare. Neppe
Det hersker stor oppstandelse på nedre Grefsen. Politikerne i Nordre Aker har sovet i timen, og ikke fått med seg at den vedtatte kommuneplanen åpner for fortetting også på oversiden av Storo-krysset. Det måtte en årvåken samfunnsgeograf til for å oppdage at bystyret gjennom den nye kommuneplanen i høst har vedtatt en massiv fortetting på nedre Grefsen. I februar skrev Haavard Nordlie en artikkel i meningshetsbladet Talefoten der han påpekte at de 260 nåværende eiendommene på oversiden av Storo-krysset kan bli erstattet av 2500 boliger og 55.000 kvadratmeter næring. I følge osloby.no hersker det nå hvitglødende raseri blant eplehagene. Men der alle lokalavdelingene i partiet opptrer som populister, holdet faktisk lokalvalget til MDG stand, og forsvarer planene som er i henhold til en vedtatt kommuneplan.
Det eneste som virker på hvitglødende raseri er kaldt vann. Masse kaldt vann. La oss først sette opp de viktigste prioriteringene i en by som vokser hurtigst i Europa og som har vokst sammenhengende siden 1984.
1. Økonomisk bærekraft.
Vanlige folk må ha råd til å komme inn på boligmarkedet. Slik det er i dag må ferskingene enten låne penger av mor eller far, eller flytte til Jessheim skal de ha råd til å kjøpe sin første bolig. Og stadig verre blir det. Oslo vokser med røffly 12000 personer i året, og det ferdigstilles rundt 2-4000 boliger i året. Med et gjennomsnitt på 1,9 personer i hver husholdning kan dere selv gjøre matten. I 2015 vokste Oslo med 12000 personer og det ble ferdigstilt 2705 boliger. Da må det bo 4,42 mennersker per bolig, mot faktiske 1,9.
Det er også bra for detaljhandelen, kultur- og utelivet at byen blir tettere og høyere. Man må ikke være bygeograf for å forstå at det eksisterer et hierarki av tetthet som muliggjør ulike tilbud. I ensartede soveghettoer er det kun Rema 1000 som overlever. Ved å blande funksjoner og få arbeidsplasser inn i strøket oppstår det behov for kaffebarer, lønsjtilbud og andre møteplasser. Kanskje blir det lønnsomt å etablere en sykkelbutikk. En frisør. Treningssenter. Kanskje ungdommen i strøket kan starte en frilans-teatergruppe, eller framskaffe øvingsrom.
2. Sosial bærekraft
Kombinasjonen tetthet og funksjonsblanding er en forutsetning for det mangfoldet som konstituerer selve den urbane livsstilen. Man møter hverandre på tvers av sin egen sosiale gruppe. Den tette byen trumfer eplehager når det gjelder nær sagt alle kvaliteter, bortsett fra skogens ro. Det er derfor også sosialt bærekraftig å bygge høyt og tett framfor å teppebombe et bynært område med eplehager. Av flere grunner. Barna lærer seg å forholde seg til et bredt spekter av menneskeskjebner og funksjoner. De får oppøvet sansene og intellektet sitt ved at sanseinntrykkene blir kastet på dem.
Ved at boligtypologien også blir mer mangfoldig kommer forskjellige befolkningsgrupper inn til strøket. Og med det får du en mer mangfoldig bruk av området. Arealpresset i byen er så stort at egentlig burde man tenke seg at enhver kvadratmeter i de bynære områdene burde brukes 24/7. Små, levedyktige nærsentra er den viktigste motgiften mot framveksten av den livsfarlige soppen kalt kjøpesentra. Den soppen er langt mer giftig enn selve fluesoppen.
3. Økologisk bærekraft.
Alle skjønner at det er lurt å bygge høyt og tett rundt kollektivknutepunkter. Det reduserer behovet for privatbilisme, men det reduserer også transportbehovet ved at flere finner det de trenger i nærområdet. Byer verden over går derfor i retning av at all vekst i transport skal tas gjennom å gå, sykle eller reise – aller helst med – skinnegående kollektivtransport. Denne utviklingen er sterkt ønsket, også av folkehelsemessige årsaker som astma.
Det viktigste i så måte er å huske at et kollektivknutepunkt ikke er en kvikk fix. Storo-senteret med sine 520 parkeringsplasser ligger akkurat så kålete til i forhold T-banen at mange av de reisende fremdeles bruker bil. Den tette utbyggingen rundt Helsfyr forhindrer ikke at det er endeløse bilkøer i gatene som leder opp til den øvre Panorama-delen. Nydalen er det beste eksempelet på en vellykket knutepunktutvikling, der du går rett opp i senteret eller går rett ut i gata uten enorme trafikkmaskiner å forholde seg til. Å forbinde søndre og nordre del av Storo-krysset er ingen enkel oppgave.
Utbyggingen av nedre Grefsen er selve lakkmustesten på hvorvidt Oslos innbyggere er klare for det neste store urbane steget: Å bli en by der nysgjerrigheten på andre mennesker er viktigere enn å klippe plenen i hagen. Det vil også gi sterk signaleffekt til de andre kollektivknutepunktene, ikke minst Smestad i mitt eget nærområde. Overalt mobiliseres det mot “Mini-Manhattan”. Vi som elsker byen må sørge for at motstanderne taper. Det vinner hele Oslo på. Personlig skal jeg engasjere meg sterkt for at den planlagte utbyggingen rundt Montebello stasjon skal bli en urban perle som hele Oslo befolkning drar til. Får jeg ikke dratt kjerringa til byen, skal jeg ihvertfall klare å få byen til Montebello.
Jeg vet at du kun snakker ut av kommersiell egeninteresse siden du er leder for en utbyggerorganisasjon. Men kan ikke la dette stå uimotsagt.
Det du sier er så hårreisende feil at jeg nesten ikke har ord. For det ene er det ferdig fortettet på grefsen. Det er et vakkert men svært tettbygd villaområde med to og flermannsboliger med maks utnyttelsesgrad. Eplehager er det lite igjen av.
Men det viktigste er at vi har et fantastisk miljø her allerede, den tåpelig antydning til at vi blir mer sosiale vesener av å flytte inn i blokk er mer enn feil, det er tvert imot sannheten. Jeg har personlig flyttet hit til en tomannsbolig fra en blokk på Grünerløkka for 5 år siden. Kjenner mange fler av naboene her enn jeg gjorde i blokka. Og slike strøk relativt sentralt er jo hele grunnen til at Oslo er en så trivelig by å bo i.
Det finnes mange gode alternativer for å skaffe boliger langs togskinnene uten å rasere det fine vi har. Men det er en egen historie.
Det er Norsk Eiendom som er særinteresseorganisasjonen til eiendomsbransjen. 95% av OMA´s budsjett går til å profilere Osloregionen på MIPIM – en av verdens største eiendoms- og byutviklingsmesser. Jeg er 50% ansatt i OMA nettopp for at jeg skal mene ting helt fritt som urbanisten Fossen. Det er altså mine argumenter basert på min urbanisme du skal gripe tak i skal vi komme noen vei her. Og bydel Nordre Aker er på tross av Storo og Nydalen en typisk forstadsbydel med en befolkningstetthet på rundt 3400 mennesker per km2. Bydelene Løkka og Haugen har rundt 10000 innbyggere per km2. Hvis vi skal fortsette å vokse med 12 000 innbygger ei året og holde på markagrensen er de andre bydelene nødt til å bli mer som Løkka/Haugen. Og hvis du vil bo i by er det ingen menneskerett å bo i enebolig el tomannsbolig. Det er særdeles ekskluderende. For det at du breier deg gjør at mange andre ikke får plass til å bo i Oslo
Hei Erling, hvorfor skal vi fortsette å vokse med 12.000 mennesker i året? Når ble det en sannhet? Alle er ikke enige i det. Erling Dokk Holm mener at mesteparten av veksten kan tas i områdene rundt Oslo ved å bygge ut kollektivtransporten. Så da er det jo rart at du sier det som en sannhet og at alle som ikke vil jevne gamle områder med jorden og bygge blokker er egoistiske fordi dette handler om stakkars menensker som trenger et sted å bo? Hva er det for et merkelig argument? En annen ting er at du snakker som om det eneste som skal være igjen i en by er blokker? De prøvde noe lignende med motorveier over slottsparken og jevne hele grunerløkka med jorden for å få blokker på 60-tallet. Virket smart da – ikke så mange som synes det hadde vært smart å gjøre nå. Hva med å tenke i litt lengre perspektiv? Mangfold betyr ikke at alle bor oppå hverandre i blokk? Du virker svært ensrettet i tankegangen din. Og nærmest misunnelig på folk som har eplehaver? Misunnelse er vel ikke noe å bygge en by på? Dette er ikke et spm om “not in my back yard”: Allerede skal det bygges 2000 boliger lenger opp på Frysja. Er det mulig at du kan se noen nyanser i bildet du maler opp? For det er temmelig trist.
Hei Magnus, du leser meg litt vrangt. Men til spørsmålene dine. Jeg har ingen tro på å nekte folk som vil flytte til Oslo å gjøre det. For det første, utover å nekte å bygge boliger, er det veldig vanskelig. Vi kan ikke bygge murer rundt Oslo. Da vil også prisene bli rekordhøye og unge Oslofolk som skal inn på boligmarkedet for første gang må enten stole på foreldrene sine (om de har kroner på konto) eller flytte ut av byen. Jeg er også helt uenig med min gode venn Erling Dokk Hom når det gjelder å ta ut veksten i rundt Oslo. Akershus vokser med nesten like mange innbyggere som Oslo, og det er økologisk veldig lite bærekraftig at folk som skal jobbe i Oslo skal bo i Akershus, som har en langt dårligere kollektivdekning enn Oslo. Jeg mener ikke at alle skal bo i det jeg kaller bygårder og du blokker. MEN at alle som bor innenfor gangavstand (til et kollektivknutepunkt må akseptere bymessig bebyggelse. Bystyret har jo også vedtatt en småhusplan som skal sikre småhusområdene i Oslo. Det er kun der småhusbebyggelsen ligger mot et kollektivknutepunkt at konflikter oppstår. Håper bildet ble nyansert 🙂
Det finnes forskjellige behov også i Oslo. Blokk, bygård, rekkehus, tomannsbolig, firemannsbolig, enebolig osv. Alt til sitt levesett og sitt behov og til sin tid. Dessuten har alle behov for forankring og i en by representeres den først og fremst av de gamle områdene. Disse kan lett tilpasses moderne mennesker uten at byens / områdets identitet går tapt. Ref Grynerløkka, kampen, Vålerenga m,fl. Samt områder utenfor ring 3 som er regulert til bevaring. Hva om politikere i London skulle tenke som deg? Hva ville da vært igjen av Londons identitet og attraksjon? Ja, det vil alltid være plass for fornying, men å sanere bevaringsverdig bebyggelse i et velfungerende boligstrøk er en dårlig idè. Ditt bilde av de to nederste bygningene i Grefsenveien ved Storokrysset er ikke alene representative for de 260 som er saneringstruet. Mange av dem er bevaringsverdige. Politikere/ beslutningstakere skal ikke ri sine egne kjepphester men ta hensyn til bredden i befolkningen.
Ditt forsøk på å appelere til følelser er patetisk. Sykkelbutikk? Så tidsmessig riktig! En teatergruppe? Så sosialt og generøst! Men det har ingen sammenheng med et krav om blokkbebyggelse!
Jeg håper politikerne skjerper seg og unngår å gjenta tabbene fra 60- og 70-tallet da de raserte gamle bydeler og bevaringaverdig bebyggelse landet rundt og ikke minst i Oslo til stor skam for etterslekten.
Det et også det faktum at den demokratiske prosessen i denne saken er under enhver kritikk.
Hei Kathrine, politikerne har nå engang vedtatt en kommuneplan som åpner for bymessig fortetning rundt kollektivknutepunktet Storo. Veldig mye av debatten i bystyret i høst handlet om aktivitetssoner i marka, så veldig mye debatt om knutepunktfortetting i eksisterende bebyggelse ble det aldri. Hadde jeg vært dere, ville jeg framfor å hyle opp om manglende demokratiske prosesser, bruke det handlingsrommet dere faktisk har. At bydel Nordre Aker som høringsinstans aldri brukte sin rett fordi det ikke sto noe om Grefsen eller Disen i høringsutkastet er mer tragikomisk enn bevis for manglende demokratiske prosesser. Men jeg registrerer at ingen sentrale politikere har gått og forsvart utbygging på oversiden av Storo enda, så det kan fort bli slik at dere vinner, og byen taper.
Jeg er enig i at bydelsutvalget ikke har så mye å være stolt av i denne saken. Det som skjer på Storo burde også interessere dem, selv om Disen og Grefsen ikke er nevnt i selve planen. På den annen side er informajsonen til Bydelsutvalget klanderverdig når ingen særlig informativ, skriftlig info følger planen. Det sitter ikke nødvendigvis eksperter i bydelsutvalget. Planmyndighetene har også en plikt til å informere grunneiere når deres eiendom blir omregulert. Det holder ikke å åpne for innsyn. Informasjon om slike vesentlige endringer for grunneiere og naboer bør leveres direkte til hver enkelt. Det er ikke gjort her. Jeg har også sett andre steder i landet at info om omreguleringer blir veldig dårlig kommunisert til grunneierne, gjerne i form av et felles kart over et stort område der ingen spesiell info påpekes. Det er for dårlig!
Det er selvsagt fint om politikerne faktisk erkjenner at de ikke har vurdert særlig nøye det de her har vært med på, slik at de synes de kan reversere det. Om de ombestemmer seg er det vinn, vinn både for byen som helhet, for Grefsen, grunneierne som omhandles i planen og naboene som også berøres direkte.
Oslo bør romme alle typer mennesker – ikke bare tilfredsstille urbanister!
Hei Kathrine, nå er medvirkning høyt på agendaen for planprosesser over hele den vestlige verden. Dette må også PBE ta inn over seg. Hvis noen mener det har vært mangelfull informasjon i denne saken, plikter de å ta det på alvor. Men uansett må det komme med omkostninger at Oslo vokser med 12000 mennesker i året. Hvis det betyr å fortette småhusbebyggelse ved kollektivknutepunkter må dette dog gjøres på en skikkelig måte. Men jeg er mest bekymret for de som skal inn på boligmarkedet for første gang i Oslo. Etterslepet på boliger bare vokser og vokser. F.eks. vil sønnen min på 19 år gjerne flytte hjemmefra, men skal han ha råd til det må noen i storfamilien kjøpe leilighet til han. Selv å flytte inn på et bittelite rom i et kollektiv koster han fort 8000,- i mnd. Det er her skoen trykker mest.
Det har alltid vært vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet og jeg kan ikke se at det er værre nå enn for 20-30 år siden. Tvert imot starter de tidligere og tidligere med å kjøpe seg egen leilighet. Leiemarkedet er veldig lite, ca 10%. Ca halvparten av Oslo´s husholdninger er en-persons husholdninger. Dette tallet har økt. Gamle bor veldig lenge i eneboligen og har kjempeplass. Det som skjer når økonomien strammer seg til er gjerne at flere bor litt trangere eller dropper å kjøpe større og at yngre bor lenger hjemme. Flere leier ut ledige rom. Boligetterspørselen endrer seg raskt etter de økonomiske tidene. Det er forresten 1 rom ledig i bofellesskap i min sønns pene leilighet i Oslo vest, på grensen til Bærum. Kr 5000 + strøm. Men er det urbant nok? Ellers finnes det muligheter for alle til å komme seg inn på boligmarkedet ved først og fremst å undersøke mulighetene. Ingen grunn til å sanere gamle bevaringsverdige boligområder for å løse det problemet.