Det er ville tilstander i Tigerstaden/Og er du bitte litt brun så er du bitte litt Bin Laden” Karpe Diem.
Bytt ut Bin Laden med Daesh, vips så har du bilde på Oslo av i dag. Men med Hege Storhaugs selvskading i dagens Aftenposten har vi heldigvis fått et pusterom i det som har utartet seg nærmest som en krigstilstand i fredstid. De mørke fryktskaperne som henter næring av folks usikkerhet i møte med de(t) ukjente, har for en stakket stund regruppert seg i Mordor for å finne ut av neste trekk. Det tomrommet må vi i den urbane middelklassen utnytte til å normalisere tilstanden. Herved får dere ni bud (ikke ti bud, urbanistene ligner tross alt mer på Christiania-bohemen enn de bokstavtro bibelkristne).
ill. Uruk-haiene får beskjed om Hege Storhaugs selvskading og vender tilbake til Mordor for å regruppere seg.
1. Spør aldri hvor folk kommer fra, men vær nysgjerrig på hvor de skal
Noe av det mest irriterende for alle som ikke er vinterbleke i huden er alltid dette klossete spørsmålet om hvor de egentlig kommer fra. Minoriteter som er født og oppvokst her er Oslofolk som deg og meg. Alt annet er uinteressant. Selv asylsøkere og flyktninger er mest interessert i å skape en god framtid for seg og sine.
2. Du skal ikke ha andre guder enn mennesket
Religion endrer innhold i takt med folkestrømninger. Fram til vi får en verdensreligion parkerer vi religionen i de tusen hjem. Hvem folk tror på er uinteressant så lenge de ikke forsøker å pådytte sin religion andre mennesker.
3. Vi er alle først og fremst individer
Karpe Diem har noen veldig treffsikre strofer i “Kunsten å være inder”:
“Men jeg har fått nok og orker ikke mer lenger/Jeg går på fest og chicksa spør meg om B-gjengen./Du hvorfor er du veggis, hva vet du om Al-quaida?/Jeg vet du ikke er sånn/Så hvorfor spør du meg da”. Noen prøver desperat å skape et skarpt skille mellom oss og dem. Men ingen er ene og alene bærere av en kultur. Et vanlig skjema for identitet må trekke inn deg selv som viktigst, deretter familie, venner, nabolag, globale nettverk, arbeidsrelasjoner etc. For noen er religion også viktig, men husk at kultur er plastisk. Den endrer seg og påvirkes, og identitet er alltid et lappeteppe av relasjoner.
4. Mangfold trumfer alltid enfold
Alle verdensbyer er mangfoldige, og skapes av at folk fra hele verden kommer dit for å skape en felles framtid. Et mangfoldig samfunn må skape flere veier til suksess. Alt stort er vanskelig som Spinoza avslutter Etikk´en sin med. Å håndtere kompleksitet er vanskelig, men belønningen er alltid tifoldig hvis en by klarer å lage en verdibasert identitet der blod og røtter er dyppa i tjære og fjær og jagd ut på landet.
5. Mangfold er bra for nepa di
Alle mennesker må lage et system av alle sanseintrykkene det møter på sin vei. Hvis ikke blir det schizofrent. Desto større forskjell og spennvidde det er på impulsene du utsetter deg for, desto mer på nepa di jobbe for å knytte disse sammen for å forstå. Intellektet må oppøves og det er alltid den beste garantisten for at frykten jages på dør.
6. Ingen eier en by
De nasjonale identitetene er arkaiske og i direkte motstrid med en mangfoldig og konkret byidentitet. Den konkrete identitet skapes av deltakelse i det sivile samfunn. Har du stått og fryst tærna av deg sammen med noen i en vaffelbod i en fotball vår-cup utendørs i noen skarve plussgrader, er dere bokstavelig talt på samme lag, uavhengig av hvor dere kommer fra. Til byen har vi alle bruksrett, ikke eiendomsrett.
7. En fremmed er en venn du enda ikke er blitt kjent med
I rettssystemet er man alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Ta det et skritt lenger. Mistenksomheten i blikket må erstattes av nysgjerrighet. Den fremmede er kanskje din neste bestevenn.
8. Gode nabolag skapes hver eneste dag
Halvor Fosli & Co prøver å si at minoriteter som flytter inn et sted på bekostning av den hvite nordmannen med nødvendighet forringer kvaliteten av nabolagene. Det er alltid en tendes mot å idyllisere fortiden for da siler man bort det uønskede og sitter igjen med et glansbilde. Men urbanister vet at gode steder er fargeløse og skapes av et mylder av svake eller sterke relasjoner som utspiller seg på et konkret sted. Det er aldri for sent å lage gode steder
9. Økonomi trumfer alltid kultur
Frp har snudd Marx på huet og gjort kultur til basis og redusert økonomi til en svak overbygning. Men mennesker kan ikke leve av kultur. Religionen forsvinner alltid ut når penga renner inn på lønnskontoen din. Londons suksess som multikulturell smeltedigel har bl.a. vært fundamentert i Mr London Ken Livingstones mantra om integrasjon gjennom arbeid.
bra tenkt, godt formulert!
Frykten kommer ikke av det ukjente, men av det kjente.
Som deg mener jeg at folk er folk. Og jeg behandler folk som folk uavhengig av deres bakgrunn.
Men kultur er ikke kultur. Kultur forsvinner ikke bare fordi man får penger på kontoen. Mange radikale, både religiøse og politiske, er både godt utdannet og kommer fra møblerte hjem med salt på bordet. Allikevel slutter de seg til Daesh, London anser jeg ikke som en suksess, verken når det gjelder kultur eller integrering.
Heller ikke spesielt mange nasjoner der Islam dominerer synes jeg fremstår som vellykkede sett med tanke på demokrati og menneskerettigheter. I Saudi Arabia er de ikke fattige, allikevel fengsler og pisker de mennesker fordi de uttaler seg negativt om staten. Penger gjør ikke mennesker automatisk gode.
Det er to ting jeg frykter når det gjelder innvandring. Høy befolkningsvekst og øking av demokratifiendtlig kultur. Det første hopper jeg over her, det siste henger sammen med mennesker og deres kulturelle bakgrunn. Ikke individenes kulturelle bakgrunn, men gruppenes sammensetning. Gruppenes sammensetning påvirker igjen individene. Der kultur og ideologi står sterkt er det mer sosialt press og vanskeligere å være individ med egne meninger og frie valg. Og ofte er det de mest radikale som roper høyest og setter dagsorden. Det ser vi over alt i verden, i alle miljøer, fra klasserom til det nasjonale rom.
Vi er alle først og fremst individer. Men vi har alle potensiale for godt og vondt. Hvilke sider av oss som uttrykkes og på hvilken måte styres av tanker. Og tanker påvirkes av kultur.
Hei Lars, du sier at frykten kommer av det kjente og ikke ukjente. Hva er det ved nå-situasjonen i Oslo eller Norge som gir grobunn for frykt?
Hvorfor begrenser du observasjonene til Oslo eller Norge?
Jeg baserer min frykt for islam på religionens ideologiske innhold, og på hvordan islam påvirker samfunnene mange steder rundt i verden. Islam følges veldig ofte av konflikter og dårlig status for demokrati og menneskerettigheter.
Mennesker er mennesker, og jeg frykter ikke muslimer som individer. Men min observasjon er at der islam blir utbredt påvirker islam kultur, og mennesker, i negativ retning. Og dette gjelder både fattige og rike, nasjoner og individer.
Er du uenig i disse observasjonene?
Når det gjelder nå-situasjonen er det selvsagt at økningen av islam i Oslo og Norge skal gå så fort at islam blir en kulturell eller politisk maktfaktor i hele eller deler av samfunnet.
Det skjer ikke. Eller har du noen statistikk som underbygger en utvikling i slik retning?
Det skjer over alt i verden ellers. Hvorfor skulle det ikke skje i Norge?
Enig. I møte med den gruppekulturen vi ser i islam, vil liberalismen tape nettopp fordi grupper er sterkere enn individer. Når vi dyrker individet, skaper vi samtidig en sårbar kultur i møtet med islam. På tross av at vi burde ha lært, ser vi ikke den underkastelsen som bit for bit brer seg over Europa. Denne gangen vil ikke Kongen si nei og den mest sannsynlige utgangen er voldelige konfrontasjoner i framtida.
Hei Svein,
jeg dyrker individet og ikke minst respekt for individet. Og ja, individet er sårbar for kultur. Det ser vi på alt fra motepress og kroppspress, til religion og politiske ideologier til vitenskapelige forsøk der man ved hjelp av gruppepress og forventinger får individer til å utføre handlinger både mot egen bedre vitende og mot egen moral.
Forskjellen på “oss og dem” ligger ikke i natur. Forskjellen ligger i ytre forhold som påvirker oss og hvordan vi tenker.
Det er populært å trekke frem sosioøkonomiske forhold, men det er lett å se at dette langt fra er noen fullgod forklaring for alle konfliktene rundt islam. På hele spekteret, fra individnivå til nasjonalt nivå, ser vi at antidemokratisk tankesett vokser frem også blant de rike og veltilpassede.
I Norge har vi levd godt på en kultur som består av demokrati, tillit og økonomisk liberalisme. Dette har igjen fremmet det gode i oss, og skapt et velfungerende samfunn.
Derfor er jeg ikke skeptisk til den enkelte muslim: “Velkommen til vårt samfunn, ta del i demokratiet, opplev tilliten og lev ut ditt liv i fred og fordragelighet blant oss.”
Men i veien for dette står politisk og/eller religiøs ideologi og tilhørighet. Dersom det anti-demokratiske tankesettet som islam bringer med seg får fotfeste, så blir individene ofre for dette, for de kulturelle forventningene, for det sosiale presset, for pliktene som følger med tilhørigheten osv.
Så hvilken kultur er sterkest, hvilken kultur vinner dragkampen? Det avhenger av mange faktorer, og en viktig av disse er størrelsen på gruppene som tilhører de ulike kulturene.
Men to skritt tilbake. Siden Erling Fossen ikke bidro til noen dialog, så vil jeg kort nevne igjen mine to hovedinnvendinger. Jeg er stort sett enig i punkt 1-8, jeg deler respekten for individene. men jeg er uenig på to viktige punkt:
1) Nei, frykten er ikke for det fremmede og det ukjente. Frykten er for islam, som vi kjenner godt til, og som vi ser hvordan påvirker mange lokalsamfunn og nasjoner negativt. Det er en fordumming av posisjonene å redusere dette til redsel for det ukjente.
2) Økonomi vinner ikke automatisk. Integrering har ikke fungert godt i London, og det er problemer mange andre steder. Mange muslimer mange steder ønsker sharia, og det bedrives aktiv rekruttering til Daesh og aktiv motarbeiding av verdier som individuell frihet, respekt for homofile og annet.
Punkt 1 er det jeg håper flest får med seg, slik at den offentlige debatten kan komme litt videre i saklig retning.
Du bryter bud nr. 3 i det du skriver her under ditt punkt 1. Når du møter muslimer, så møter du individer og ikke islam. Hvi du innleder en samtale og de kun bruker islam som rettesnor for sine handlinger så håper jeg du er uenig og formulerer den uenigheten, slik at vedkommende blir utfordret. Det er slik den europeiske sivilisasjon har utviklet seg.
Jeg skiller mellom grupper og individer som ulike størrelser. Når jeg møter et individ, så møter jeg et individ, en person, og behandler vedkommende med respekt og like fordomsfritt som en hvilken som helst annen person.
Problemstillingene jeg skisserer handler om islams størrelse i samfunnet. Jeg observerer at når islam vokser så får islam farlig negativ påvirkning på sine omgivelser.
Veldig godt skrevet. Fullstendig enig med deg. Bor selv i et godt nabolag med ressurssterke mennesker. Mange var skeptisk når det flyttet inn en tyrkisk familie. Men i dag så er de værste skeptikerene de som er mest positiv. For nabolaget var det en berikelse.
Disse ni budene er det mulig å forholde seg til. De peker i det minste framover. Men så skjer det ting overordnet som vi har lite kontroll på
Dvs. Liberale progressive i alle land kan forene seg
De finnes i stort flertall også i muslimske land.
Innledningen til de ni budene er jo bare rør, men skitt au. Fossen klagde sin nød på FB-siden til Rolness over at folk bare svare der og ikke her. Så full av rettferdighetssans og dugnadsånd, kopierer jeg inn mitt syn på disse budene. (Kan ikke garantere tid til svar, dersom det skulle komme spørsmål og oppfordringer) Vel bekomme,
Erling Fossens ni bud virker preget av en paranoid forestilling om en fryktet virkelighet, full av berøringsangst, men også kardemommebyaktige selvfølgeligheter. Særlig et bud er helt vilt, hvis formålet med budene er integrering, og kan bare være skrevet av en mann som lenge har befunnet seg inni et skall, nemlig første bud. Ikke “Du skal ikke ha andre guder enn meg”, men “spør aldri hvor folk kommer fra”. For noe vrøvl, Fossen. Hvor henter du det fra?
Da jeg møtte en av mine barns venner første gang, spurte jeg selvsagt hvor han opprinnelig kom fra selv om han snakket plettfritt norsk. “Jo, mine foreldre kommer fra Vietnam”, sa han, “Saigon”, la han til, hvorpå jeg spøkefullt replisserte, “Du sier Saigon, dere er ikke kommunister altså?”. “Nei, selvsagt ikke. Er du gæærn”, flirte han, og derfra utviklet samtalen seg i et langt mer interessant spor enn det Fossen forestiller seg at ting burde være.
Å spørre hvor folk kommer fra er helt naturlig og erfaringen er at folk forteller villig vekk, og det er nesten alltid en helt naturlig start på en samtale. Så det budet bør strykes umiddelbart.
Det neste budet som kanskje har et aktuelt budskap, er bud nr. 2, siden det berører et viktig og aktuelt tema. Her kunne det vært interessant å få Fossens vurdering av i hvilken grad budet etterleves.
Kardemommeby-budene 3-8, dog med kule referanser til Karpe Diems billedliggjøring av Fossens paranoia, og platte selvfølgeligheter, hopper vi over.
Nr. 9 bærer igjen bud om litt reell innsikt, selv om også det budet må sies å være preget av forestillinger.
Hei Kjell Erik, flink gutt. Ad 1. bud: Hvor gøy tror det er for folk som er født i Oslo eller et annet sted å få det spørsmålet hver gang noen skal innlede en samtale? Dette skaper en avstand mellom “dem” og “oss”, og jeg synes litt synd på deg at det første du tenker når du ser en som brunere i huden enn deg at han automatisk er født et annet sted. På dette mikronivået skapes den første avstanden mellom “dem” og “oss”. Start heller med spørsmålet: Hva vil du med livet ditt? Da får du garantert en langt rikere samtale.
Bud 2. Relgion har en vanskelig plass i byen, men da samfunnsgeografen Tone Huuse intervjuet nær sagt alle i Tøyengata i sin masteroppgave slo det henne at alle faktisk mente at religion var en privatsak. Det viktigste for dem alle var at barna skulle gjøre det bra på skolen og få norskinger osm venner. Det er faktisk mulig å føre samtaler med muslimer og andre ting enn religion, og hvis de anfører Koranen/religion som ledestjerne for sine handlinger, er det fullt mulig å være uenig i det..
Budene 3-8 mener du er platte selvfølgeligheter. Fint da er vi enig om dem.
Bud nr. 9. Her gir du meg lite å argumentere mot utover at budet er preget av forestillinger. Betyr det at du er enig også her? Eller vil du forsøke å konkretisere hva du mener?
Postet dessverre responsen som et innlegg. Vil legge til at det ville vært veldig pussig å oppleve om folk bare hadde innledet med å spørre om hva jeg ville med livet mitt, dersom jeg var på reise utenfor Skandinavia.
Har aldri hatt problemer med å svare på hvor jeg kommer fra. Synes i grunnen det er et ganske naturlig spørsmål å få om man er i Tanger eller Tennessee.
Forresten bør man kunne registrere seg her så man slipper å skrive ID hver gang.
URBAN FUTURE.
Ni bud ?
Kansje litt voldsomt ?
” Du skal ikke plage andre. Du skal være grei og snill. Forøvrig kan du gjøre som du vil” ( Kardemommebyloven)
Jeg mener fortsatt 1. bud bør strykes. Det din alternative innledning fører til blir ikke utelukket av min. Nysgjerrighet på andre inkluderer å kunne noe om deres bakgrunn helt uavhengig av ytre kjennetegn.
Jo flere som mener religion er en privatsak, jo bedre, etter mitt syn. Men når anslagsvis 3000 demonstrerer på Youngstorget og 150 rabiate utenfor den amerikanske ambassaden pga. en amatørmessig hjemmesnekra video lagt ut på YouTube, er det noen som fortsatt har en lang vei å gå. Så Life og Brian på Colosseum i 80/81. Det burde gå an å lage en like hysterisk film om Muhammed uten at 3. verdenskrig bryter ut.
Ellers tror jeg vi har ferdes på svært ulike steder i både London og NYC.
Det er ikke verre en å spørre “Hvor kommer slekta di fra” istedet for “hvor kommer DU fra” så slipper man den pinlige stillheten når man får “Nordstrand” som svar.
Tror dette er individuelt og helt avhengig i tilnærming. Jeg er veldig komfortabel med å spørre hvor folk kommer fra, særlig hvis det er ytre tegn som tyder på at de eller opphavet kommer fra et annet sted meg selv. Jeg har gode erfaringer med det og har aldri opplevd pinlig stillhet, snarere tvert imot. Jeg forventer også at jeg blir spurt om det samme hvis jeg befinner meg utenlands. Og setter pris på når det skjer.
Men hvis man går rundt her i livet med berøringsangst og dårlig samvittighet fordi man er hvit i huden er det klart et nesten ethvert berøringspunkt kan fremkalle keitete adferd.
Jeg har blandede opplevelser der. Om folk er dårlige i norsk og tydelig første-generasjon så er spørsmålet som oftest helt OK. Men som sagt, “Hvor er familien din oprinnelig fra?” er å så mye enklere, fordi en del folk synest det faktisk er litt kleint å bli spurt om det der igjen og igjen når de er født/oppvokst her til lands. Det er ikke noen svær PK greie, bare et lite tricks som funker i en urban setting.
Du snakker bare om deg og hva du er komfortabel med. Hva om mottakeren av spørsmålene dine ikke er det? Jeg kjenner mange Oslofolk som er møkk lei av å bli spurt om hvor de kommer enda de er vokst opp i Oslo.
Utmerket!
La oss dannede slå tilbake.