Det var da jeg – sliten etter lange og harde dager sto på T-banen – så rullerende reklameplakater av Raymond og komboen Stian/Fabian komme med statement om eiendomsskatten, det rant over for meg. Til daglig befinner jeg meg i Oslos framtidslaboratorium. I et kontorlandskap hamrer og bygger Oslo Metropolitan Area det nye Oslo. OSLOregionen skrur sammen hele den funksjonelle Osloregionen. Kommunen er død. Leve regionen. Oslo Business Regionbedriver daglig gjødsling av den unge startup-scenen som vi skal leve av i framtiden. Så kommer de retusjerte utgavene av Raymond/Stian og Fabian og forteller oss at Oslos framtid avhenger av eiendomsskatten??!! Oslos framtid er virkelig ikke avhengig av at vi ikke får den, ev får den. Eiendomsskatten er et bittelite virkemiddel som brukt riktig kan skape noen postitive ringvirkninger. Men den løser ikke Oslos utfordringer.
Men hva forteller valgkampen og det monotone maset om denne skatten oss? Først og fremst er den en påminnelse at Høyre har en lei tendens til å framstå som et kalkulerende og kynisk parti, og at Arbeiderpartiet knapt har tenkt en ny tanke siden Carl Jeppesen innførte et sosialt sikkerhetsnett fra vugge til grav i rundt 1920. Er virkelig Høyres mange dyktige politikere fornøyd med å kjøre knallhardt med en negativ valgkamp? Og er idetørken til Arbeiderpartiet så total at ingen nye idespirer kan vokse fram?
Og over hele den smålige valgkampen hviler en stadig mer urolig verdensituasjon. Hvorfor blir ikke Syriaflyktningene en del av Oslos valgkamp? Vi burde stå med norske flagg og heie på kolonnene av flyktninger som har rota seg helt opp hit til nord. Det eneste vi vet er at framtidens Steve Jobs befinner seg blant disse barna, og at verdens beste skole sørger for at hans eller hennes potensiale blir realisert. La de små barn komme til Oslo.
På vei til Arendal besøkte Marie Simonsen og jeg oss inn på åpningen av nye Ullern vid. skole. Den er samlokalisert med innovasjonsparken til Oslo Cancer Cluster, Oslos kanskje mest globale og avanserte næringsklynge. Med unntak av et Starbuckshjørne i kantina, var dette en åpenbaring for framtiden. De beste hodene i Oslo samles rundt en videregående skole, og sørger for daglige drypp til unge elever som må få lyst til å bli forskere. Osloskolen er helt i front når det gjelder å bygge framtidens Oslo.
Og så gnåler vi om eiendomsskatt? Oslo har verdens høyest utdannede befolkning. Tror dere noen av oss lar oss lure? Eller at Oslofolk får tenning på partipolitisk gnåling om småpenger? Resultatet er at store skarer av den nye kreative klassen i Oslo sendes ut på vandring i et broget partilandskap. Der finner mange av dem det nyeste tilskuddet i en sliten partiflora. Miljøpartiet De Grønne. Jeg blir ikke klok på MDG eller mange av mine venner som søker dit. Deres kunnskap om de viktige politikkfeltene er så liten at bare hjertet til Carl I. Hagen er mindre. Selv om de må ha fått hjelp av Oslo Business Region til å skrive delen om næringsutvikling i partiprogrammet. Å stoppe utbyggingen av E18 er en sympatisk kampsak. På mange måter innevarsler deleøkonomien som stormer fram også slutten på kapitalismens evige fokus på vekst. Det er fullt mulig å bruke Oslos ressurser og fysiske materiell på en langt mer optimalisert måte. Fokus framover bør være på bruken av ressursene, ikke det evige jaget etter stadig nye. Men det er ikke snakk om et grønt skifte. Det er snakk om et urbant skifte der byene blir den viktigste økonomiske aktøren. Og der har jeg ingen tillit til MDG.
Her står vi kun en liten uke unna valget. Desillusjonerte, men med et brennende håp om at partiene kan vise oss et lite glimt av den byen de vil bygge. Og som vi elsker. Arbeiderpartiet elsker ikke Oslo. De elsker sine arbeiderbydeler eller Groruddalen, og demoniserer alle som bor vest for elva. Oslo er en by, og Ap må akseptere det for å bli Bypartiet. Høyre må få sin side legge bort kalkulatoren, ignorere styringstrettheten som er så tydelig at den må photoshoppes bort for ikke å være synlig, og hente fram sine liberale og tolerante grunnverdier. Og hvorfor skryter de ikke mer av det sydende Oslo de har vært med på å skape?
Oslo er Norges nye Ekofisk. Byene er de nye oljeplattformene. Skal vi lykkes med å få like høy produktivitet som oljeplattformene, må hver kvadratmeter av byen skrus sammen på nytt. Arealplanlegging, infrastruktur og næringsutvikling er tre sider av den samme diamanten. Målet må være å skape nye Statoiler, eller det som på fagspråket heter “unicorns”, teknologiselskaper som er verdt mer en en milliard dollar. Da må vi slutte å se på Oslos befolkning med fargebriller. Alle Oslos innbyggere har hoder med en potensiell gullgruve inne i seg.
Alle vet at det som i utgangspunktet er en møkkahaug, kan bli den beste gjødsel. Det er håp for valgkampen, men kjære politikere, vis oss hjertene deres, og fortell vakre historier om hva dere vil med byen vår.
Og, ikke minst. Kan vi nå endelig legge gnålet om eiendomsskatten bak oss? Pliiiz.