Den hete poteten så langt i valgkampen her i Oslo er eiendomsskatten. Ikke minst fordi Høyre har kontret og laget en egen kreativ kalkulator som viser en langt høyere beskatning enn det Ap kommuniserer. “Uredelig”, tordner Raymond Johansen tilbake. Men helt siden jeg satt i programkomiteen foran AP´s kommunevalgkamp i 1995, har eiendomsskatten vært til besvær innad i Ap. Spørsmålet jeg skal underkaste en slags analyse er: Kommer Ap til å tape Oslovalget pga eiendomsskatten?
ill. Aftenposten, 24.08.
Bakgrunnen er enkel. I det sentraliserte Norge har kommunene få muligheter til å skaffe seg inntekter utover personbeskatningen. En gang var selskapsbeskatningen også kommunal, men den ble dessverre statlig fordi distriktene klaget over at den favoriserte Oslo og kommunene rundt. Dermed blir eiendomsskatt den eneste kjærkomne ekstrainntekten til slunkne kommunekasser. I 2015 er det 355 kommuner som har eiendomsskatt og i 2014 fikk norske kommuner inn 9,6 milliarder som følge av denne skatten.
Høyre og Frp vil gjerne gjøre og har delvis lykkes med å gjøre spørsmålet om eiendomsskatten til et ideologisk spørsmål. Det er feil. Da Bergen gjeninnførte eiendomsskatten på nytt – med dobbel beskatning av den opprinnelige – gikk også Høyre og Frp med på det. Bergen slet med økonomistyringa ikke minst som følge av fjerning av vedlikeholdsetterslepet på skolene. Når nøden er størst, står eiendomsskatten nærmest. Eiendomsskatten er kanskje det eneste kommunale tiltaket som monner når økonomien skranter. Men da må det være en tverrpolitisk forståelse for at kommunen trenger pengene.
Trenger Oslo pengene fra eiendomsskatten? Tja. Av et budsjett på rundt 50 milliarder kroner vil APs skattemodell innbringe årlig rundt 2% av dette. 3 milliarder i perioden 2016-2018 er gode penger, men monner det? Dessuten er det ikke en felles kriseforståelse blant politikerne i byen som tilsier at dette er nødvendig. Det er alltid lett å peke på velferdsoppgaver som trenger mer penger, men det er lengre skritt å gå for at en felles kriseforståelse avløser ideologiske uenigheter.
En annen sunn skepsis som kan anføres er hvorvidt pengene som dras inn fra befolkningen og næringslivet faktisk blir overført til de oppgavene som de skal løse. Når politikere sier at de skal “øremerke” midler er det med rette viktig å ta fram bullshitdetektoren. Budsjettforhandlinger i Oslo kommune er ikke noe teselskap. Kompromissene som blir hamret ut på overtiden av overtiden i det siste budsjettmøte før jul er laupskauser der alle øremerkede tiltak for lengst er fjernet. Det er ingen garanti for at pengene faktisk handler der de skal.
Derfor har jeg resonnert meg fram til at innføring av eiendomsskatt er en dårlig sak for Ap. Av minst tre grunner:
1. Skal Ap vinne valget må det være ved å komme med nye løsninger. Eiendomsskatt er den gamle traveren som aldri har vunnet noe løp på Bjerke travbane. Foran hvert eneste kommunevalg får sittende programkomite dette forslaget på bordet. I 95 skjøt vi det ned, godt hjulpet av sittende byrådsleder Rune Gerhardsen, og det burde bli skutt ned nå også.
2. Fordi, skal man lykkes med å argumentere overbevisende om å pålegge folk enda mer skatter, må det stå et samlet parti bak. Minst 30% av AP´s velgere synes eiendomsskatt er en dårlig ide. Å flagge eiendomsskatt som en kampsak i Ap er nesten like dødfødt som det er for Venstre å være Ja til EU. Hvis AP ikke finner en kampsak partiet står samlet om, får kampsaken ingen troverdighet.
3. Ap´s argumentasjon er så defensiv at det ikke virker som om de tror på sitt eget forslag. Fokuset deres er på at det nesten ikke vil ramme noen fordi bunnfradraget er på 4 millioner, og at promillesatsen (først 2 deretter stigende til 3) er så lav at de som beskattes ikke merker det. Men hva er vel vitsen med å plage folk med økte skatter hvis det ikke skal monne på de store velferdsoppgavene? Hadde jeg vært AP-leder hadde jeg snakket varmt og lenge om APs historie i hovedstaden der Carl Jeppesen som AP´s første ordfører fra 1918 skapte en velferdsrevolusjon lenge før Norge var i stand til det, og sikret Oslos innbyggere fra vugge til grav. Jeg ville vist til at Oslos innbyggere har tradisjon for å løfte i flokk for å løse de store oppgavene.
Er forslaget om eiendomsskatten avgjørende slik at AP taper valget? Til det er å anføre to momenter. Valget mellom Ap og H er såpass jevnt at kun små velgerbevegelser kan avgjøre. Men det er samtidig å håpe at Oslofolk ikke er så smålige at noen hundrelapper til eller fra deres egen lommebok avgjør partivalget.