Stengningen av Smestadtunnelen kan fort bli en gavepakke til Oslo fordi den framskynder et helt nytt kjøremønster.

Min ringe bolig har den fordel ev ulempe at vi stirrer rett ned på Ullernchaussen fra verandaen. De to første dagene etter at det ene kjørefeltet ble stengt i Smestadtunnelen var det knapt en bil å se. Da bortsett fra Teslaene. Teslaeierne er ikke som alle andre. De står høyt hevet over oss andre Osloboere, og kjører den elektriske luksusbilen sin om så verden sto foran undergangen.

Men poenget her er ikke å mobbe Tesle-eierne, men å minne om at Oslos beboere nå står foran et fundamentalt “veivalg” for å si det på et språk bileierne forstår. Nå har vi fått en gylden anledning til å parkere bilen for godt når vi skal bevege oss i byen.

Da Vancouver´s byplansjef Brent Toderian besøkte Oslo første gang under “Shakedown i Bjørvika” for åtte år siden viste han fram en revolusjonerende power point på det han kalte “vancouverism”. Bevegelse i Vancouver skal først og fremst skje på føttene, alternativt sykkel, til nød ved kollektivtransport.

I dag snakker “alle” om at økningen i transportbevegelser skal skje gjennom alt 1-3. Da Brent besøkte Oslo for andre gang noen år senere kunne han fortelle at vinter-OL i 2010 førte til en varig endring i folks bevegelsesmønster. Mange av de som lot bilen stå under vinter-OL, parkerte bilen for godt.

Oslo har paradoksalt fått vårt vinter-Ol selv vi aldri fikk det. EU´s påbud om utbedring av tunnelstandarden med den påfølgende stengningen av Smedstadtunnelen, kan tilsvarende kan føre til en revolusjonerende endring av våre transportbevegelser. Men hvorfor er ikke Ruter mer offensive? Hvor er de organiserte syklistene i Oslo? Gjort riktig kan vi Oslofolk med rette spørre oss selv: Hvor var du da Smestadtunnelen ble stengt? Svaret er like forbausende enkelt som det er revolusjonerende. Jeg tok T-banen, sykla eller gikk på jobb.

Så får heller Teslaeierne breie seg på Ring 3 som om det ikke var noen morgendag.