Oslofolk må venne seg til en by som er langt høyere og tettere enn de grå og homogene murgårdene som er vårt historiske skjelett. Premissene er enkle. Oslo vokser – og har gjort siden midten av 80-tallet – med mellom 10 og 15000 mennesker i året. Markagrensa er og skal være hellig. De grønne arealene i byen skal ikke nedbygges. Derfor bør planene for det nye regjeringskvartalet avføde en debatt om den nye byen. Å plassere 200 000m2 med kontorlokaler på et relativt lite område virker relativt brutalt i en norsk kontekst, men sammenlignet med andre byer i verden på samme størrelse er tettheten moderat. For eksempel har Rem Koolhaas´ ”De Rotterdam”-bygning i Rotterdam – en by som er omtrent på Oslos størrelse – over 160 000m2 areal alene.

ill: Snøhettas TriTower-forslag.

Argumenter for økt tetthet

På mange måter representerer økt tetthet et columbi egg. Økt tetthet gir lavere transportarbeid per innbyggere. Lavere infrastrukturkostnader. Økt innovasjon når de nye innbyggerne tilhører den kreative klassen. Mindre avstand mellom mennesker og dermed økte muligheter for kontakt, og selvfølgelig økte muligheter for økonomisk avkastning for eiendomsutviklere og utbyggere. Summasummarum representerer økt tetthet både sosial, økonomisk og økologisk bærekraft. Nøkkelordet i så måte er diversitet.

Sort hull eller magnet?

Regjeringskvartalet er spesielt fordi den utgjør et potensielt terrormål. Dermed må det legges noen føringer på adferd som kan innskrenke muligheten for at tettheten kan føre til et revitalisert område. Men dette kan løses ved at sikkerhetstiltakene primært rettes mot biltrafikk. Skal bomber gjøre like stor skade som han vi ikke nevner navnet på, må de fraktes i bil. Både Grubbegata og Akersgata må være åpne for gående og generelt bør passasjene være enkle å krysse ned mot Tinghuset, oppover byen mot Hammersborg og ned til Youngstorget. Dette er arteriene til det nye regjeringskvartalet.

Programmeringen av bygulvet

Bylivsundersøkelsen foretatt av Gehl Architects viser at de færreste menneskene i byen flanerer formålsløst rundt. Bybruk handler om de enkle ting; et sted å treffe venner, spise, shoppe eller forlyste seg. Derfor hjelper det ikke om byrommene blir vakre, enten det blir plasser eller parker. Første-etasjene må få utadvendt og publikumsrettet virksomhet. Hvor fett ville det ikke vært hvis første-etasjen til Næringsdepartementet var koblet sammen med et åpent co-working space der de ansatte i departementet måtte passere gründere og hipstere hver dag som en påminnelse om hvem de jobber for.

Ill: BIGs folkefjell

Hvordan uttrykker vi politisk makt i dag?

Tidlig i den digitale revolusjonen mente netthuer at den beste måten å uttrykke makt på var gjennom state of the art-nettsider. Slik er det ikke gått. Makt uttrykker seg fremdeles gjennom monumental arkitektur. Fremdeles er det for eksempel høydebegrensinger i nærheten av St. Paul-katedralen i London som sier at byggene ikke skal være høyere enn kirkespiret. Rådhuset er og bør være et slikt monumentalbygg siden de som jobber på innsiden jobber for byens beste. Det er bedre at offentlige bygg tar seg til rette enn hoteller og hovedkvarterer til multinasjonale selskaper. På den annen side. Makten er demokratisk. Hvordan uttrykkes det gjennom arkitektur? Skal maktens bygg være desentralisert og spredt? Og den tettheten som forslagene til det nye regjeringskvartalet legger opp til skyldes jo egentlig et esende byråkrati. Er det noe å være stolt av?

Må byråkratiet være samlet?

Her gjelder fremdeles argumentene for økt tetthet. Når arbeidstakerne tilhører den kreative klassen gir det økt innovasjon med høyere tetthet. Mindre avstand mellom mennesker gir økte muligheter for kontakt. Og ikke minst når det gjelder byråkratisk effektivitet er et samlet byråkrati lurt siden de slipper å fly halve byen rundt for å ha møter med hverandre.

Nå er det überviktig å gi evalueringskomiteen arbeidsro. I prosessen som det nå er lagt opp til er ingenting hogget i stein. Bortsett fra at Oslos innbyggere må ha nye regjeringsbygg, og at vi må venne oss til tanken om en høyere og tettere by.