Destinasjon Paleet

I dag kunne en stolt senterleder Øystein Aurlien i KLP Eiendom invitere til åpning av nye Paleet. Det er med lettere nervøsitet man entrer Paleet. Bygårdene de holder til i var de første som ble bygget utenfor Kvadraturen mot midten av 1800-tallet, og huser store deler av Oslos historie. Her bodde Thorvald Meyer mens han bygde ut leiegårder over hele byen, kunstnerestauranten Blom holdt til i eller rundt Paleet fra 1886 til 2006, og her har flaggskipet til Tanums bokhandel holdt til siden 1880.

2014-09-03 10.13.40

Bilde: Senterleder Øystein Aurlien åpner Paleet

Materialvalget til nye Paleet er kontinentalt eksklusivt. Her går det i cedertre, kobber og lærinnrammede søyler. Tilsvarende elegant har man etablert butikkene rundt åpne torg med serveringstilbud. Tidsriktig henvender også flere av butikkene i førsteetasjen seg direkte til Karl Johans gate. Det meksikanskinspirerte konseptet Taqueria stenger ikke før 01.00, og forsterker at Paleet er blitt et “vrengt” kjøpesenter, som framfor å stenge seg inn mot de offentlige rommene, åpner seg mot dem.

2014-09-03 10.32.05

Bilde: Taqueria som med enkle håndgrep kan stenges inn mot senteret og åpne seg utelukkende mot gaten utenfor.

I underetasjen er det etablert et serveringscluster med bl.a. gastropub, ujålete spansk bodega og japansk kokkekunst i verdensklasse. Disse utestedene sikter seg mot hele byens befolkning, og ikke bare kunder som må sette fra seg handleposene.

2014-09-03 10.31.01

Bilde: Nedgangen til Paleet´s serveringscluster.

Nye Paleet er blitt et lite stykke Oslo med en heldig miks av gamle hederskronede Oslofagbutikker som Tanum, Krogh Optikk, Urmaker Bjerke, og Gullsmed Heyerddahl som med “kun” 40 års fartstid, er nykommeren, og nyere høykvalitetskonsepter. Stor interesse knytter det seg også til nykommeren Yme – urjotnen i den norrøne gudelæren. Butikken over tre etasjer tilbyr kuratert galskap og inviterer kundene inn i et univers av mote, kunst, interiør og design.

2014-09-03 10.33.05

Bilde: Fra inngangen og inn til Yme som strekker seg over tre etasjer.

Etterlysning: Hvor er Oslobenken?

Jeg er intervjuet at dittoslo.no. om Oslobenkens usynlighet. Det fine med egen blogg er at da kan jeg utdype med alt det interessante jeg sa som ikke ble med i det ferdige oppslaget. Og ikke minst synliggjøre den røde tråden i mitt resonnement.

Spørsmål: Hvorfor er Oslobenken usynlig?

Av minst tre grunner:

1. Norge har kun en storby. I motsetning til andre land, f.eks. Tyskland som har et balansert urbant system bestående av en rekke likeverdige byer, finnes det bare en storby i Norge. For å bevare den nasjonale enheten må stemmer andre steder i landet vektes høyere siden tilstrømmingen til fylkene langs Oslofjorden er så sterk. Riktignok forsøker valgordningen å gjøre noe med dette med jevne mellomrom, men en stadig sterkere Osloregion må holdes nede i henhold til en nasjonal balanse.

2. Oslorepresentantene er mest opptatt av rikspolitikk. Statsviteren Stein Rokkan hevdet i sin tid at norsk politikk har en funksjonell akse (klassetilhørighet) og en territoriell (geografi). For representanter i alle andre av landets fylker er det legitim og slåss enøyd for sitt fylke. Partifargen er underordnet den geografiske tilhørigheten. Representantene står sammen om å slåss for fylket sitt. I Oslo er det ikke sett på som legitimt. Det kan ha sammenheng med at partienes eliter kommer fra Oslo, og at representantene derfor må tenke allmenninteresse og rikspolitikk framfor lokalpolitikk (jmf. Bøhlers argument).

3. Oslobenken er partipolitisk infisert. Jmf. punktet over, når den geografiske komponenten er fraværende, er det partipolitiske stridigheter som overtar. Kampen mellom Ap og Høyre om makten i hovedstaden er såpass intens – og har vært i flere tiår – at den splitter Oslobenken.