Det enkle svaret er NEI. Det utfyllende svaret er NEI. Helt siden jeg slang ut av meg påstanden til en kranglevoren dansk arkitekt med arbeidsplass Snøhetta og Charlotte Helleland i Alliance arkitekter på et båtnachspiel under Oslo Urban Arena, har jeg forsøkt å få Gehl Architects og de japanske metabolistene til å smelte sammen. Uten hell. Selv for en som er mester i å konstruere likheter der andre ser dissonans, ble det en umulig oppgave. Det finnes knapt noen likheter overhodet. Forskjellene derimot er lange som et uår. Her er de fem mest åpenbare:

 

 

Kiyonori Kikutake’s Marine City (1968)

 

1. Gehl Architects er opptatt av the human scale, metabolistene var opptatt av megastrukturer. Konteksten er veldig forskjellig: Atombomber og andre bomber hadde nær utslettet de japanske byene etter 2. verdenskrig. Å få på plass megastrukturer som kunne huse en økende strøm av japanere på lite land ble presserende for metabolistene. De tok i bruk både vannet og lufta med dristige repetisjoner av megastrukturer – Marine City, Aquapolis, Space City. For Gehl skapte modernismen kun menneskefiendtlige bymiljøer.

2. Gehl Architects kom som en reaksjon på modernismen, metabolistene var den japanske avantgardeforlengelsen av den. Flere av metabolistene besøkte CIAMs kongresser og presenterte planene sine for dem. De pleide intim kontakt med CIAM`s etterfølgere i Team 10, Archigram etc. Jan Gehl var mer interessert i å gå rundt i byen for å se hva som fungerte og hva som ikke fungerte.

3. Metabolistene var dristige arkitekter. Gehl Architects bygger lite, og er mer opptatt av å dokumentere gjennom bylivsundersøkelser hva som fungerer i et bymiljø.

4. Metabolistene oppfant kapselen som den minste byggesteinen i byens arkitektur. Kapslene kunne monteres og demonteres fra megastrukturene alt etter behov. . Inspirert av Corbusier-eleven Konrad Wachsmann var metabolistene fasinert av alt som smakte av prefakbrikerte byggematerialer. Inspirert av humanisten Jane Jacobs, er Gehl Architects mest opptatt av 1800-tallets tradisjonelle bygårder som ramme for menneskelivet.

5. Metabolistenes grandiose masterplaner falt sammen som et korthus når nasjonalstaten kollapset tidlig på 70-tallet og myndighetene overlot det meste av byggeriet til nyliberalismens marked. Gehl Architects bylivsundersøkelser er derimot som skapt for nyliberalismen.

Nagakin Capsule Tower. Kisho Kurokawa (1972)