Lindas vaffelrøre

Hvis noen politikere føler seg kallet til å bevege seg nedover Verdiveien i årets valgkamp, har vi alle en plikt til å gripe etter vår retoriske revolver. Dette blogginnlegget er ment som en veimine slik at alle som tar ordet “norske verdier” i munnen sin, blir blåst ut i grøfta.

Kulturminister Linda Hellelands ofte rørende forsvar for norske verdier er så hjelpeløse at det gjør vondt. Nå sist i sommerferien der hun står fram i VG sammen med Senterpartiets Ola Borten Moe. I det intervjuet får vi høre at det å servere kaffe og vaffel, gå i gudstjeneste, dusje etter gym´en og se på den samme barnetimen på NRK er norske verdier som er under press pga den fæle innvandringen. Men dette representerer jo på ingen måte “verdier”, dette er kun skikker eller tradisjoner som utmerket god kan og bør endre seg selv om det kollektive verdigrunnlaget til nasjonen Norge forblir relativt uendret.

La oss gå til forskningen. Den nederlandske professoren Geert Hofstede er kanskje den som har forsket mest på nasjonale verdier. En mye brukt definisjon (Hofstede et al) er at kulturen “distinguishes the members of one group or category of people from others”. Den nasjonale kulturen består da følgelig av verdisett i bunnen som gir seg utslag i forskjellige ritualer, skikker, tradisjoner etc. Verdier følger med som en nisse på lasset slik at nordmenn i gitte situasjoner reagerer relativt likt. Hofstade opererer med fem ulike verdiakser eller det han kaller kulturdimensjoner. Den ene er “Power Distance Index” som sier noe om hvordan innbyggerne aksepterer ulikhet og hierarkier Det norske sosialdemokratiets likhetstenkning er således en utpreget norsk verdi. “Individualism vs Collectivism” er også en interessant kulturdimensjon som sier noe om innbyggerne primært tenker i form av “vi” eller “jeg”. Andre undersøkelser viser at moderne velferdsstater – inkludert Norge – stort sett kommer i form av “jeg”, der selvrealisering erstatter stammefelleskapet i mindre utviklede nasjoner. En tredje verdidimensjon er “Masculinity vs. Feminity”. I Hofstedes versjon er nasjoner som primært setter livskvalitet framfor økt levestandard, er konsensusorientert, og har utstrakt grad av dialog feminine. I motsetning til maskuline verdier i nasjoner der lederen gjerne liker å opptre med bar overkropp på hesteryggen.

Oppsummert er de tre mest typiske norske verdiene likhet, selvrealisering og feminin. Disse funnene passer som hånd i handske med funnene i World Values Survey der statsviteren Ronald Inglehart har vært sentral.  Gjennom nærmere 40 år har innbyggerne i verdens nasjoner blitt spurt om sine verdier. Det viktigste siktemålet med å gjennomføre disse målingene er å se hvordan verdigrunnlaget ev. endres i takt med utviklingen i levestandard. Og jeg kan berolige Høyre-Linda og SP-Ola med at det norske verdigrunnlaget endres umerkelig over tid.

Som det går fram av diagrammet fra 2015 er norske verdier i all hovedsak sammenfallende med resten av de protestantiske landene i Europa. Og de har endret seg forbausende lite. De protestantiske verdiene sammenfaller i stor grad også med funnene hos Hofstade. Våre samfunn er sekulære der religion er en privatsak mellom deg og Gud (Hører du Listhaug?), alle mennesker har rett til å realisere seg selv uavhengig av kjønn, seksuell legning eller sosioøkonomisk status. Vi tror på likeverd mellom kjønn, og at politikk skal være basert på rasjonalitet og ikke følelser.  Dette er norske verdier. Alt annet er løgn. Basta.

Moralen er: Norske verdier er ikke truet. De er hamret inn i fjellet på Galdhøpiggen, og selv Dovrefjell faller garantert før disse verdiene er truet. Det er noe grunnleggende unorsk å sutre over at norske verdier er truet. Norske politikere som forsøker å slå populistisk mynt på innvandringsmotstand, bør dyppes i tjære og fjær og sendes ut i den norske fjellheimen på evig botsvandring. Herved er Frp-Sylvi, Sp-Ola og Høyre-Linda brennmerket som dumhetens akse i den norske partifloraen.

Leave a Reply