Hva skjedde med Oslo Høyre?

Oslo Høyre har hentet fram det tyngste skytset når de skal beskyte min påstand om at Fabian Stang var uredelig i sitt innlegg “Hva skjedde med Oslo-gleden”. Men Eirik Lae Solberg og Bård Folke Fredriksen er verken elegante eller treffsikre, selv om de framstår som skoleflinke partipolitikere. Den grøfta vil ikke jeg ned i.

Så la oss løfte blikket. Etter å ha styrt byen siden 1996 betrakter Oslo Høyre byen vår som sin private eiendom. Det er hovedforklaringen til at Høyre tapte forrige kommunevalg. Alt de kjørte på var motstanden mot eiendomsskatten og Fabian-effekten. Høyre glemte helt å gi næring til sitt eget politiske verksted. Derfor tapte de fortjent. Oslo tjener også på at det finnes to styringsdyktige alternativer som ligger tett opp til hverandre, og bytter på å dra. Det var bl.a slik vi fikk OBOS i mellomkrigstiden, et godt kompromiss mellom Ap som ville ha kommunal boligbygging, og Høyre som ville sette alt til det private.

ill. Oslo Høyre trives dårlig i opposisjon eller det som gjerne kalles dødens dal.

Fabian Stang er uredelig når han forsøker å høste politisk gevinst på saker det er bred enighet om i Oslo, bare fordi det er murring blant deler av befolkningen. De overordnede målsettingene som bilfritt byliv og fortetting på knutepunkter, er det bred konsensus om i bystyret, og er den veien de fleste byer verden over nå går.Og foreløpig er det ikke bygd en eneste bolig på Nedre Grefsen (som ligger i kommuneplanen Bård Folke Fredriksen er ansvarlig for), Smestad eller Montebello eller de andre områdene der striden er størst. Det er langt fra sikkert at det blir gjort det heller. Høyre bør derfor hjelpe AP til å utforme sakene så smidig at de blir faktisk politikk. Nedre Grefsen og Smestad kan gjerne forbli underutviklet, men da må det bygges høyere og tettere andre steder. La oss få en konstruktiv tautrekking om hvor vi kan bygge nye boliger, og ikke sutring om at Oslofolk var gladere før.

Når det gjelder synes på privatisering, er det tilsynelatende en ideologisk forskjell på sittende byråd og Høyre. Jeg sier tilsynelatende fordi det var Gerhardsen-byrådet som innførte bred konkurranseutsetting på 90-tallet. Etter så mange år i dødens dal har Ap fremdeles en uferdig styringsretorikk. Men selv på dette punktet kan AP og Høyre jobbe sammen slik at sentrum styrkes og fløypartienes innflytelse minimeres. Min påstand er at Oslofolk flest er mest opptatt av retten til barnehageplass, framfor hvem som bygger og driver barnehagene.

Høyre lider tydeligvis av korttidshukommelse. Hva skjedde da høyhusrekken Barcode skulle bli bygget tidlig på 2000-tallet? 32000 innbyggere underskrev protestskriv. Protestene på Nedre Grefsen er krusninger i forhold til klimaet som hersket da. Dengang tok Rune Gerhardsen en Fabian og ville ha omkamp. Daværende byrådsleder Erling Lae (H) tok en liten timeout, laget allianse med SV, og kjørte saken gjennom. Heldigvis vil de fleste si i dag. Politikk er å ville, og i en ekstrem vekstby som Oslo må det gode, men omfattende grep til. Jeg er redd dagens Oslo Høyre helt mangler det politiske motet som må til for å bygge en by.

Leave a Reply