Bør vi “frede” Nedre Grefsen?

Høringsfristen til revidering av samfunnsdelen i den nye Kommuneplanen går ut 30.6. Her er min høringsuttalelse:

Hovegrepene i kommuneplanen er gode. 1. Byen skal vokse innenfra og ut. 2. Oslo skal bli en nullutslippsby. 3. Gange, sykling og klimavennlig kollektivtransport skal være det naturlige førstevalget for Oslos befolkning. 4. En klimavennlig og arealeffektiv byutvikling må planlegges i lys av kollektivtransportsystemet. 5. Utvikling og bymessig fortetning skal primært skje i områder med god kollektivdekning. 6. For å bevare byens mangfold må enkelte områder for en sterkere bymessig fortetning, samtidig som andre særpregede områder bevares.

Foto: KRISTIN TUFTE HAGA

De overordnede målene for byutviklingen er hellig, men vi må ha et pragmatisk forhold til midlene. Det viktigste er at Oslo ikke mister farten i boligbyggingen. Oslo har vokst sammenhengende siden 1984, og selv om veksten de siste to årene har avtatt, øker etterslepet for hvert år. Oslo vokste med i overkant av 2000 personer i første kvartal 2017, og med gjennomsnittlig 1,91 personer per bolig tilsvarer det ferdigstillelse av i underkant 4000 boliger i år. Hvis Oslo ikke klarer det, blir ulikhetene forsterket i boligmarkedet.

I Kommuneplanen av 2015 identifiserte Plan- og bygningsetaten områder som kan få minst 120 000 nye boliger. Antall boliger i de konfliktfylte områdene, så som Nedre Grefsen og Smestad, utgjør rundt regnet kun 3 % av dette. Men det blir helt feil som Pia Farstad von Hall (H) og Espen Ophaug (V) nylig gjorde. Å avvikle utbygging av knutepunktene på Nedre Grefsen og Smestad uten å ha en alternativ plan for å bygge disse boligene. Høyre framstår som et værhaneparti som ikke tør å gå mot sine egne velgere i sine kjerneområder på vestkanten. Det eneste riktige alternativet er å finne rom for boligene andre steder i byen. Selv om prinsippet om bymessig fortetting langs kollektivknutepunktene er et riktig grep, bør det tillates for høyere utnyttelse på enkelte kollektivknutepunkter enn andre. Ikke minst i områder som allerede har vært gjennom en tyngre transformasjon. De eventuelle boligene man mister ved og ikke bygge i allerede godt eksisterende boligmiljøer, kan enkelt ”vinnes” tilbake ved å tillate flere boliger i allerede bymessige områder. Oslo vil fremdeles ha lav tetthet i europeisk sammenheng, og dette grepet vil sikre at Oslo kan bli en nullutslippsby.

Generelt legger kommuneplanen om til en områdeutnyttelse på 125% i kollektivknutepunkter og områder i tilknytning til indre by. Jeg mener det ikke er hensiktsmessig å konkretisere et slikt tall, da det gjerne vil bli oppfattet som et ”øvre tak” i neste runde. Da vil debatten handle mer om prosenter i stedet for et planforslags reelle kvaliteter. Det er fullt mulig å oppnå de ønskede kvaliteter på en utbygging selv om vi får en områdeutnyttelse som er høyere enn 125%. Vanlige folk lever i all hovedsak sine liv på gateplan. Behandling av utbyggingsforslag bør derfor fokusere på at byggene holder høy kvalitet, og at områdene der byggene møter bakken, får de ønskede kvaliteter. Både når det gjelder høy kvalitet på uteområdene, samt attraktive og utadrettede førsteetasjer i byggene.

Byrådet har tatt viktige og riktige grep ved den nåværende revisjonen av eksisterende kommuneplan. Målene i samfunnsdelen av kommuneplanen er tydeliggjort, og byens befolkning er invitert til medvirkning. Men medvirkning blir skinninvolvering når konklusjonene for byutviklingen blir satt før medvirkning igangsettes. Da blir medvirkning bare et skuespill der deltakerne får den eneste rollen som er ledig: Rollen som bremsekloss. Derfor bør byrådet ta en ”time-out” i konfliktfylte områder, og samtidig øke utnyttelsesgraden i allerede velfungerende transformasjonsområder som har vært utsatt for en god bymessig fortetting.

Da slår vi en haug med fluer i et smekk. Det høye nivået på boligbygging opprettholdes. Byrådet viser at de tar medvirkning på alvor. Det blir mye vanskeligere å bedrive obstruksjon neste gang kommuneplanen skal rulleres. Plan- og bygningsetatens rigide prosentregning tvinges til å bli mer kvalitativ og fleksibel. OsvOsv.

Leave a Reply