Forslaget om en bilfri by er isolert god, under forutsetning av at den gjøres riktig. Min norske københavnboende arkitektvenn Lin Skaufel sa at blaserte københavnere nå ser til Oslo og deres bilfrie ambisjoner. Både når det gjelder profilering av Oslo i utlandet, og for bylivet, er byrådets bilfrie ambisjoner altfor viktig til at de kjøres i grøfta. Siden jeg nylig avla min master på medvirkning i planprosesser skal jeg hjelpe dem opp av grøfta. Disse rådene er til deg prosjektleder i Bilfritt byliv Hans Edvardsen.
ill: Slik framstiller Byrådet livet i gatene når bilene er borte. Her fra Grünerløkka.
…og slik var folkelivet på Fridtjof Nansens pl. da de gjennomførte en bilfri uke i fjor høst. Bildet lyver egentlig. De tre menneskene i midten av bildet er representanter fra Oslo Høyre som står og ler.
- Ikke start med pisken, men gulroten. Det eneste vanlige Oslofolk nå vet om bilfri by-prosjektet er at samtlige parkeringsplasser på gateplan skal fjernes 1. juni i år. For næringsdrivende i sentrum skaper det frykt og engstelse, for vanlige Oslofolk er det nok et forbud man må forholde seg til. Start med visjonen om det hårete målet, og fyll det med enkle delmål knyttet til en storslagen milepælsfeiring. På Bilfritt byliv-prosjektets kommunale hjemmeside står det nada utover noen frister for ditt og datt.
- Ta medvirkning på alvor. De jeg har snakket med som deltok på gjennomføringen av tiltaksverkstedet 28.11 har ikke engang sett noe referat. Du kan ikke be folk ta seg fri fra jobben og delta i medvirkningsprosesser uten at det skrives sporbare referater som deltakerne får lov til å endre/godkjenne. Disse referatene bør igjen legges opp på prosjektets hjemmeside slik at de også når alle interesserte Oslofolk som ikke kunne være der. Sjekk hjemmesiden til projectosloregion.no. Profileringsprosjektet #ProjectOsloRegion gjennomførte over 10 workshops på noen måneder og involverte 200 mennesker. Samtlige referater er lagt opp.
- Skap muligheter for interaksjon. Det er nå over 10 år siden teknologien åpnet for interaksjon gjennom bruk av sosiale media. Se til Visit Oslo som er trukket fram som en digital pioner i forbindelse med sluttrapporten til EU´s Urbact City Logo-prosjektet. Nesten halvparten av alt som blir posta i deres kanaler er skapt av Oslos innbyggere eller fornøyde turister. Bilfritt Bylivs FB-side er bare så 90-tall der sidene kun brukes som informasjonsplakat. Hvor er strategien for bruk av sosiale medier?
- Hvor er aktivitetsplanen? Den enorme deltakelsen på Oslo kulturnatt i regi av Kulturetaten viser jo at Oslofolk elsker å vrimle rundt i gatene. De stusslige aktivitetene som ble tilbudt under bilfri uke var en skam.
- La næringslivet få eierskapet til prosjektet. Alle vet at det meste som kommunen selv holder i visner. Inviter alle grunneierne og leietakere til å ta i bruk parkeringsplassene utenfor lokalene sine. Under kulturnatt ble det f.eks. plassert to midlertidige boulebaner utenfor Fridtjofs. En suveren berikelse for gatelivet. Plasser ansvaret hos dem som har mest å tape på at parkeringsplassene fjernes, og som samtidig har mest å tjene på et yrende gateliv. Ikke la drivkraften i prosjektet være en symaskinmotor godt gjemt i det kommunale byråkratiet. Så skjerpings prosjektleder Hans Edvardsen. Det er ikke for sent å skape begeistring rundt bilfritt byliv, men det begynner å haste. Og både for oss som profilerer Oslo i utlandet og som elsker byen, hadde det vært veldig tilfredsstillende at vi endelig lyktes med et hårete prosjekt som kommer Oslofolk flest til gode.