40 milliarder. Vi snakker om Norges største byggeprosjekt ever. Planene for en ny E18 mellom Filipstad og Asker møter sterkere og sterkere motbør. Miljøpartiet De Grønne vil skrote hele greia, Oslopolitikerne er skeptiske og vil kutte utgiftene drastisk, mens Akershuspolitikerne logrer ivrig med halen og har foreløpig med seg et flertall på Stortinget. Men planene er galematias og bør skrotes umiddelbart.

Før vi starter på lista over hvorfor planene bør skrotes, kan det være en nyttig øvelse å tenke som sine motstandere. Følgende kan anføres:

ill. Godt kompromiss?

1. Kompromisset bak Oslopakke 3 er skjørt, og hvis vi klusser med dette flertallet ryker mulighetene for å få til kompromisser om livsnødvendige  infrastrukturforbedringer i framtiden.

– Nja, norske politikere er dessverre litt for lite tyskere i hodet på akkurat nødvendigheten av å tenke langsiktig. Ikke minst når det gjelder infrastruktur må vi tenke minst 50 år fram i tid, det holder ikke med å allokere noen millioner i de årlige budsjettforhandlingene. Men hvis kompromisset bak hele Oslopakke 3 er feil, bør det brytes tvert. De spede forsøkene på å tilgodese kollektivtransporten i Oslopakke 3 representerer ikke noe mer enn å smøre leppestift på en gorilla. Alle tilsynelatende forbedringer i infrastrukturen som fører til økt biltrafikk er forverringer.

2. Nærmiljøet blir bedre i Asker og Bærum når deler av E18 blir lagt i tunnel.

– Tja, jeg unner bæringene å få lagt E18 i tunnell under Sandvik så byen kan strekke seg mot fjorden, men hva består mye av denne trafikken av i utgangspunktet? Jo, det er pendlere som vil jobbe i Oslo, men som ikke vil bor her. Disse pendlerne skaper eksosutslipp, svevestøv og faen og hennes oldemor, og så vil de at storsamfunnet skal betale for det? Nice. Hvis dere på død og liv ikke vil bo i Oslo, men jobbe her burde dere ha anstendighet nok til å reise kollektivt.

3. Det blir lettere å reise kollektivt når bussen får egen fil.

-Mja, da må i tilfelle Teslaene fjernes først. Og argumentasjonen blir helt feil. I framtiden er det kun tre ting som gjelder. Å gå, sykle eller bruke skinnegående kollektivtransport. Problemet er at hele Asker og Bærum ser på seg selv som en grend, alle skal ha enebolig, alle skal ha minst to biler og alle vil jobbe i Oslo. Asker og Bærum må begynne å fortette massivt langs de skinnegående kollektivknutepunktene. Buss er ikke noe mer enn en ubekvem maxi-taxi med mange av de samme problemene som bilen.

Da er vi over på argumentene for å skrote planene om ny E18.

1. Den viktigste er at planene om ny E18 med nødvendighet vil føre til mer biltrafikk inn til Oslo. Det er alle enig om, og det kan vi ikke akseptere.

2. Det går ikke an å bygge seg ut av bilkø. – Køene er det umulig å bygge seg ut av, mener sjefsingeniør i Statens Vegvesen, Anders Jordbakke til NRK Østlandsendingen: – Generelt så kan man vel si at hvis vi bygger mer veikapasitet totalt i systemet, så er det et potensial for mer trafikk. All erfaring tilsier at over tid, så vil den kapasiteten fylles opp. Vi kommer da tilbake til en situasjon som, sånn trafikalt framkommelighetsmessig, antakeligvis ligner ganske mye på dagens situasjon. Tilbake til null. Eller tilbake til køhælvete for å si det folkelig.

 

3. First things first. Den største proppen i Oslo´s infrastruktur er manglende kollektivtunneler. En ny T-banetunnel – gjerne kombinert med tog – under Oslo er langt viktigere enn den planlagte E18-utbyggingen. Nå er det over 85 millioner reiser på T-banen i Oslo, men i 2030 er det ventet at det blir dobbelt så mange. Det må bli flere tunneler fra Tøyen til Majorstua, men også mellom Oslo S og Skøyen.

Moralen er enkel her. Kompromisset i Oslopakke 3 – der E18 mellom Filipstad og Asker er selve bærebjelken – er et elendig kompromiss. Bilen er like rock´n´roll som det hestekjerra engang var. Det nytter ikke å designe byen for bilene, men hvis du gjør det for de som går, sykler eller reiser kollektivt, blir det faktisk plass på veien til de som må kjøre bil også.