I ettermiddag ledet jeg Speakers Corner i Ruinparken – i anledning feiringen av Oslos 700-årige status som hovedstad i Norge. Det som slo meg etter samtalen med Kulturetaten, Plan- og Bygningsetaten og Riksantikvaren, var særlig fire ting.

1. Mariaparken/Middelalderparken blir garantert hele Oslos park. Med de planlagte utvidelsene og Follobanen/Østfoldbanen i kulvert, blir området mye større enn nå. Dag Bjørnland i PBE trakk fram at den vil ligne på og kan få samme status som Frognerparken i vest. Gamlebyenbeboere som vil ha parken for dere selv – be aware.

Bilde: Middelalder-Oslo ved to av dem. Hodeplagget til herren høyre i bildet heter kveif/kveiv og var vanlig å bruke for menn i middelalderen. Først under hjelmen, deretter som sivilt hodeplagg. Etter noen hundre år begynte kvinnene også å bruke dem. Da sluttet mennene.

2. Alle de involverte etater er skjønt enig om at Mariaparken skal bli en brukspark. Purister som vil at ruinene fra Mariakirken skal forsegles som hellig grunn, har tapt. Tankegangen som har vunnet fram – vern gjennom bruk – gjør at adskillig flere blir ledet inn til områdets unike historie.

3. Oslo Torg er navet som skal puste liv i hele middelalderbyen. Oslo Torg er nå et svart hull. Av parallelloppdrag som PBE har utlyst og fått inn, tar samtlige utgangspunkt i shared space-prinsippet. Det er en smart løsning. Et veiknutepunkt kan vanskelig trylles bort, men det kan åpnes for en romdeling der også kollektivtransport, syklende og gående får sin plass.

4. Middelalderbyen er veldig fragmentert og lite lesbar. Mariaparken kjenner de fleste Osloboere til, Oslo Torg med tilstøtende områder er lite tilgjengelig, og området rundt gamle St. Hallvards kirke og Ruinparken er bortgjemt. Samtidig er flere av gateløpene identiske med middealdergatene. F.eks. er Oslogate det samme som middelalderens Nordre Strete, og behøver ikke trylles bort. Men det hjelper lite når middelalderbyens bystruktur er så lite tilgjengelig at du må ha lest Oslo Byleksikon for å skjønne sammenhengene. Et godt råd som lederen av Gamlebyen Historielag målbar var å forbedre skiltingen. Her la Kulturetatens sjef Hilde Barstad seg helt flat, og lovet skilt og bedring.

Men tiden da Gamlebyen var en bortgjemt middealderperle ispedd noen pønx og skatere er definitivt over. Med byggingen av Fjordbyen og revitalisering av hele Grønlandsleiret, kommer pantertanter fra eneboliger i Bærum, den høyt utdannede kreative klassen, partysvensker og hele bøttebaletten til å storme Gamlebyen.

Men først må altså skiltingen bli bedre.